for spesielt interesserte

Artiklene vi skrev for Storbergen (boligbyggelag) sitt medlemsblad er ferdig trykket. Bladet ligger på nettet som pdf-fil for de som er nysgjerrige. Mine tekster finner du på sidene 6-10 og 26-29. Den første artikkelen var vi fire studenter som jobbet sammen med. Jeg har skrevet delen om Ingar og den om familien Yan Rangasamy. Den siste har jeg gjort helt alene (Rik på opplevelser... s 26-29). De andre studentene står bak artiklene fra side 16-20 om Kari Traa og Myrkdalen (Mona og Lars), samt den om Fjorden Baby! (Kristoffer).

rødt lys på jobben

Photo: Béni Rivière's photostream at Flickr creative Commons

I dag har jeg lyst å anbefale dere å lese Karianne sin artikkel fra den noe spesielle jobben hun har mens hun studerer i Australia. Nemlig som resepsjoist på et bordell. Gå hit og finn side 18. God lesing!

til ettertanke

Kommentar av Heidi Nordby Lunde (aka bloggersken Vampus) hos ABC-nyheter, om hva vi etterlater oss på nettet når vi dør.

skjerp dere Dagbladet!

Photo: Flickr Creative Commons Neo Gabox's photostream 

Jo, nei, før jeg gir meg i dag må jeg bare ha med meg en ting til. Jeg har nemlig brukt halve morgenen i dag på å irritere vettet av meg over en ubeskrivelig dårlig feature-artikkel i Dagbladet. Nemlig denne om situasjonen i Venezuela, i forbindelse med at der er valg nå.

ALT ved den artikkelen irriterer meg. For det første virker journalisten forutinntatt. Han har tydeligvis bestemt seg på forhånd for hva han vil ha folk til å si. Foreksempel et stykke ned i artikkelen hvor han intervjuer en av Chavez sine rådgivere. Der kommer dette: 

"— Jeg jobbet høyt oppe i systemet til Mr. Chavez i mange år, og så aldri ett eneste tilfelle av korrupsjon. Jeg kan ikke tro at opplysningene du sitter med er sanne!

Mitt møte med mannen startet ikke så bra."

Hallo i luken, ditt møte med mannen startet ikke så bra? Hva er det for slags journalistisk uttalelse? Journalisten er tydeligvis ikke fornøyd med mannens svar. Derfor syns han ikke møtet starter særlig bra. Han ønsket sannsynligvis at intervjuobjektet skulle fortelle noe snacksy om korrupsjon i regjeringen. Slik innrømmer journalsiten at han har en agenda med intervjuet/artikkelen. PINLIG! (Dessuten, som et lite sidesprang, så er det vel særdeles lite sannsynlig å tro at du som journalist vil møte noen som STARTER intervjuet med å åpne seg opp og komme med saftige avsløringer. Det vil vel i alle tilfeller være mest realistisk å tro at slike opplysninger EVENTUELT ville komme godt uti et intervju, etter at man har oppnåd fortrolighet. Eller hva?) 

Ellers så irriterer jeg meg over dårlig språk og at artikkelen er rotete. Den hopper fra det ene til det andre uten å holde den røde tråden. Deretter er alle detaljene irriterende. Som at han bruker et bilde som skal illustrere hvor SYKT MYE Venezuelanerne kjører bil. Bildet har et par store hus i fokus, med bare noen få biler nederst i kanten. Veien er ikke i nærheten av fylt opp av biler. DÅRLIG ILLUSTRASJON!!

Og hva i alle verdens dager har bildet av en uskyldig, smilende femåring, med en pistol i hånden, å gjøre som illustrasjon over all kriminaliteten i landet? Hallo?

Historien om hun som skal begrave faren sin er også helt absurd oppi det hele. Jeg forstår ikke hva den har med saken å gjøre. Over hele verden må man betale for å begrave sine døde. Hva har det med Chavez og valget å gjøre? Dessuten, så er kommentarene om den dårlige tv-en og det at hun ikke tar seg tid til å være ute og kjøre bil også helt borti natten. Javel, so what!? Er det Chavez sin feil det også?  

Så er det det med disse røde pengene som Chaves kjøper seg velgere med. Hva med alle de familiene som kanskje har et bedre liv fordi de får statlig støtte? Hvorfor har ingen av dem fått uttale seg?

I tillegg skal man ikke ha seg selv med i historien når man skriver en featureartikkel som denne. Det tar seg bare ikke ut. Denne ÅPNER med: "Jeg kjede-hoster, drosjesjåføren nynner til latino-pop på radioen. Begge sitter vi i en taxi...."

Jeg er skuffet over at Dagbladet presenterer leserne for så dårlig vare! Men nå skal jeg gjøre noe mer fornuftig enn dette. DA må dere ha en fortsatt god søndag.

Lørdag i pudderkø

Mens vi suser avgårde langs E16, serverer jeg dere en tekst jeg skrev som oppgave på skolen i dag. Enjoy (eller ikke):

Meg, Helene og ukjent mann i stolheisen i Myrkdalen forrige lørdag. Foto: Privat

Helgen har landet og byfolket er klare for kø, snø, sol og action.
Tekst: Åsa

Det er lørdag morgen og januarsolen stråler fra skyfri himmel over Myrkdalen. Parkeringsplassen fylles tidlig opp. Ordnung muss sein en tindrende morgen. For hver tiende meter står en smilende refleksvest og vinker bilene på plass. Ut av dem velter mennesker i fargerikt ullundertøy og sine fineste skiklær, før de begir seg med forventningsfulle klampeskritt mot bakken.

I kortutsalget er det slutt på ordenen. Ingen smilende refleksvester som sørger for fildeling. Inne er det også kortutsalg, hvorfor er det ingen som forteller det til de som står og fryser i køen ute? En grønnkledd gutt bakerst i den lange køen er oppvakt nok til å klare seg uten vegvisere.

- Køen inne ser kortere ut. Gå inn dere, så holder jeg plassen vår her, sier han til vennene.

Det tar ikke lang tid før han innser at han hadde rett, og stamper inn i varme og fellesskap. Like etter er de klar for fart, med hvert sitt heiskort i lommen.

Stolheisen har stoppet. Vi beklager teknisk feil. Den er eneste vei opp i den myke, hvite herligheten. Køen vokser seg raskt stor, feit, lang og utålmodig. Heisførerne jobber på spreng. De har ikke råd til å få rykte på seg om at heisene til stadighet stopper. Etter hvert sklir fulle stoler ut fra bunnen av bakken. Skifolket fyller dem med latter og glede.

På toppen av bakken står en skiinstruktør og lærer de tre voksne elevene sine å ploge og stoppe trygt.

- Med brede ben får du mye støtte, og du ser at det går ikke særlig fort. Nå kjører du mot meg. I ditt eget tempo. Kjenn at du har kontroll, og at farten passer deg. Ikke tenk på de andre, sier instruktøren til dem.

En etter en snegler elevene seg nedover med livet som innsats. Som en skilpaddekø. Ved siden av dem setter en mann utfor sammen med barnehageungen sin. Den lille ser fullstendig uredd ut der mellom bena på sin far, i tau og sele.

I bunnen av bakken har to snowboardgutter spottet kompisene midt i køen til trekket. Fylt med en selvtillit bare gutter i den alderen har, løfter de repet som markerer køen, og smetter inn til de andre.

- Jææla bra det hoppet oppi her! Tok en feita treseksti, skryter en av dem til de andre.

De enser ikke at det står flere meter med mennesker bak dem, som har ventet lenge allerede. Men ingen sier noe til dem. Tenåringsadrenalinen får pumpe helt i fred for sure miner. Er det solen og påskestemning i januar som gjør folk sløve og blide?

I varmestuen er hvert eneste bord, og hver eneste benk, full av hjelmer, klær, folk og mat. Pølsekø og tissekø. Kø, kø, kø.

En familie diskuterer ny bil. Mor vil ikke ha Mercedes. Sønnen vil gjerne ha en rød Ferrari. Mors venninne sier seg enig.

- Men egentlig er det viktigste at det er dvd-spiller og playstation altså, sier gutten.

En solfylt lørdag i glitrende norsk fjellheim nærmer seg slutten. Gutten drømmer kanskje om playstation for å døyve tiden på den lange veien hjem. I bilkø.

Nå fryser de elendige

Foto: Åsa

På en solfylt og nydelig søndag vil jeg anbefale alle å lese denne kronikken fra lørdagsdagbladet. Den er skrevet av en av mine favorittforfattere; Elin Brodin. Velskrevet og tankevekkende om narkomani.

Ta en tur...

innom denne siden. Fotografen Jan Ivar Vik tar nydelige bilder! Men ikke bare det, han lager herlige titler og bildetekster også. Husk norsk lov om opphavsrett. Bildene tilhører ham. Vi får ikke låne og stjele. Men å la seg inspirere til et rikt språk og gode hverdags-observasjoner, det blir nesten en plikt.