Hellooo...?

Det er noe som er litt rart med et land hvor presidenten bruker tid på å benåde kalkuner, mens de har dødsstraff for mennesker... Nå får kalkunene flytte inn i Disneyland. Say no more.

Ikke forstyrr!

Se denne reklamen. Beste jeg har sett på en stund, og med et godt budskap også! 

Jeg tar hintet

Photo: Lizzka, Flickr.com

Samfunnet legger ut en del hint om at man må gjøre seg ferdig med studietiden i en anstendig ung alder. Men skal ikke gjøre som meg, jobbe en haug med år før man setter seg på skolebenken igjen. Tide (busselskapet i Bergen og omegn) har lagt ut hintet på sine hjemmesider i form av denne setningen: Øvre aldersgrense for kjøp av studentkort er til og med den måneden en fyller 30 år. Studentkort koster 360 kroner måneden. Vanlig månedskort koster 600. På ett helt år blir det 2880 kroner spart. Vel og merke for studenter under 30 år. Jeg lurer på; det at jeg er fire år over den øvre grensen, betyr det da at jeg har ca tre tusen kroner mer i studielån per år? Nei. Tjener jeg bedre enn de andre studentene? Nei. Det må rett og slett være penger til øl. Sponset av Tide. Til de under tredve. For oss over den magiske grensen er det på tide å slutte med sånt uansett. 

Fra det ene til det andre....

Photo: Facehunter

Enda et knallbra bilde fra Facehunteren. Liker damen på ølfatene sammen med litt oldschoolish grafitti. At jeg liker kontraster mellom det rå og det mer søte og feminine er vel heller ingen hemmelighet. Et bilde right up my alley altså.

Gutten har nettopp vært i Australia. Men nå skal han til Asia. Er spent på hva han finner av bra streetstyle der. Gleder meg særlig til Bangkok-bilder! Så mye bra da vi var der i vinter. Særlig på weekendmarkedet og rundt Siam square.

Lengter tilbake til de tre månedene vi sullet rundt der i vinter! I går fikk vi mail fra hun som driver Railay Garden View resort. De lurte på når vi kommer tilbake. Vi skulle få special price og det hele hvis vi kom. Åh, de er til å spise opp, de er så søte de folkene der!

Se hva jeg fant på bloggen hennes:

At below, it is a lovely blog from our nice guest who have stayed here the 2nd time.
They also the same person who wrote a comment for us in tripadvisor.com .
We are impressed by both of you; Asa & Erik.
http://kitschpink.blogspot.com/2008/02/railay-garden-view-resort.html

We are impressed by you too Ratree Sae-ong and the rest of Railay Garden View resort crew!! And we would love to come back. Very soon!

Vi planlegger noen uker i Mars. Har meldt oss på Thai Sky Festival igjen. Skal hoppe fallskjerm fra den Thailandske luftstyrken sine Hercules fly igjen. Besøke Railay, og shoppa loss. Gleeeeeder meg!

Kunnskap er makt

Den engelske filosofen, Francis Bacon, er død og begravet og forlengst gått inn i historiebøkene. Men ordtaket hans lever videre i beste velgående. Kunnskap er makt. Det er et fantastisk privilegie å få gå på skole og lære noe nytt hele tiden. Jeg elsker det!

Jeg kjenner en som underviser i norsk for innvandrere. Han treffer mange mennesker med et utrolig dårlig utgangspunktet for å klare å lære noe. Folk som er analfabeter. Som aldri før har lært noe annet språk enn sitt eget. De har aldri sittet på en skolebenk for å lære noe som helst. De kan ikke hjelpe seg med foreksempel engelsk. For de kan det ikke. De kan ikke skrive. Ikke lese. Men nå skal de lære seg et helt nytt språk. Det må de. Men det vil de også. De vil så veldig gjerne. For de forstår at de kommer ingen vei uten. Jeg har aldri hørt om noen elever som verdsetter læreren sin så høyt som det disse elevene gjør. Norske elever har nok litt av hver å lære av dem. For det er faktisk ikke kult i det hele tatt å ikke kunne noe. Kunnskap er makt, og lærdom er et privilegie vi burde sette mye høyere pris på!

Nå fryser de elendige

Foto: Åsa

På en solfylt og nydelig søndag vil jeg anbefale alle å lese denne kronikken fra lørdagsdagbladet. Den er skrevet av en av mine favorittforfattere; Elin Brodin. Velskrevet og tankevekkende om narkomani.

221108

Foto: Åsa/Erik

Really poisonous!

Photo: Desire to Inspire

Men før jeg går må jeg vise dere dette fine bildet jeg fant på Desire to Inspire. (Som så mange ganger før...) Inspirasjon til huset vi skal bygge! Tometehandelen er nært forestående. Så etter jul en gang kan vi kanskje begynne å tenke mer seriøst på tegning og denslags.

Bildet er fra et hus i New Zealand. Der har jeg aldri vært. Drømmer om å komme dit en gang. Men folk som har vært der sier der kan minne litt om Norge helt i sør. Med fjorder, fjell, breer og snø. De har heller ingen skumle giftige dyr. I 1998 var jeg tre måneder i Sørlige Afrika. Etter en rundreise i Namibia, Botswana og Zimbabwe havnet jeg på et lite surfested i Sør Afrika. Nærmere bestemt Mossel Bay. Jeg var der fordi jeg hadde fått det for meg at jeg skulle hoppe alt som var å hoppe av bungy der nede. Jeg hadde allerede hoppet i Victoria Falls, og Bloukrans bridge. Like i nærheten ligger tre broer med en masse bungyhopping. Heldigvis havnet jeg på et gjestehus med en fantastisk vert. Han var opprinnelig engelsk, og hadde vært i militæret på Voss. Dessuten elsket han å hoppe bungy. Så han kjørte meg ens ærend til Gourits bridge for å hoppe. I Mossel Bay traff jeg også tre nervøse gutter fra New Zealand. Han ene var kokk, og utrolig dyktig til å hakke små hvitløkfedd i bitte bitte små biter. Jeg ble helt fascinert husker jeg. Siden jeg var jente, og var der alene, bestemte de seg for at de skulle passe på meg mens jeg var der. Dermed fulgte de meg over alt der jeg trengte å gå. Til banken foreksempel. Skikkelig snille gutter altså. Behandlet meg som en lillesøster. På en av disse rusleturene fortalte de om hvor redd de var for slanger og krypdyr. De var veldig fornøyd med hjemlandet, for der har de altså ingen giftige dyr. I sterk motsetning til nabolandet Australia. "Hva med Norge, har dere noen giftige dyr der?" spurte de meg. "No, not really. But we do have one; it's a poisonous worm!" Sa jeg... Ha ha ha. Guttene holdt på å le seg ihjel. Jeg rødmet som en gal. En giftig larve liksom!

Breakfast at Åsa's

Ganske sikker på jeg ikke har lagt inn denne før. Nyydelig er den! Nydelig er også det jeg ser utenfor vinduet mitt. Det er masse masse snø. Himmelen er blå, men det ligger et tynt tåkelag helt nede ved bakken. Trærene er tunge av snø. Gjennom tåken skimter jeg Løvstakken, som ligger der badet i nydelig melisdryss og sollys. Jeg skal kle meg i varme klær og vintersko. Så tar jeg kamera med meg ut i verden. Ses!

Svar på tiltale

Fikk nettop svar på mailen jeg sendte lånekassen. Svaret lyder slik:

Hei!
Lånekassen tar dine synspunkter til etterettning.
Vennlig hilsen

NN

Fint. Men hva betyr det egentlig?

Min mail var SINT. Dette er helt aldeles avvepnende. For de som måtte være nyskjerrig skrev jeg omtrent dette:

Jeg er virkelig rystet over ineffektiviteten og tregheten i det statlige lånesystemet.
Skolen jeg søkte på glemte desverre å svare meg at jeg hadde fått plass. Dermed fikk jeg ikke søkt om studielån før 4. september. I dag skriver vi 13. november, og jeg har fremdeles ikke fått penger på konto.

Jeg går på en privat skole, og skal betale skolepenger. I løpet av denne perioden har jeg selvsagt mottat purrebrev på de pengene. I tillegg hadde jeg ikke penger tl å kjøpe bøker. Det vil si at jeg har gått på skolen nesten et helt semester allerede uten å kunne komme igang med lesing. Ganske mange har eksamen allerede ved juletider. Tak og pris for at det ikke gjelder meg!

Jeg har heller ikke hatt penger til å kjøpe meg busskort.

Ti år etter at jeg sist var student, og med massiv innføring av data i mellomtiden, trodde jeg det å søke lån i lånekassen skulle være en kjapp og enkel affere. Men neida. Det har tatt mye lengre tid enn det gjorde for ti år siden. Den gangen endte låneprosessen med at jeg mottok et brev på skolen som jeg kunne gå rett i banken med og få penger på konto straks. Jeg var derfor veldig glad da jeg fikk brev på skolen ENDELIG på mandag. Men ikke fullt så lykkelig da det viste seg å bare inneholde et papir jeg skulle underskrive og sende inn igjen til lånekassen. Ingen penger på konto.

Vel jeg var kjapp i vendingen, og postet det samme dag i håp om at jeg da kunne ha penger på konto innen et par dager. Men nei. Da jeg ringte dere i dag og fikk beskjed om at det tar EN HEL UKE fra dere mottar gjeldsbrevet mitt og til jeg kan forvente å ha penger på konto så må jeg si jeg ble mer enn lang i masken. Jeg ble forbanna.

Hva er galt i systemet deres? Noe må det være.

Nå er jeg i den heldige situasjonen at jeg har en samboer som har inntekt, slik at jeg i alle fall har hatt mat i huset, og en som har kunnet legge ut for husleie. Hvis ikke vet jeg ikke hvordan jeg skulle klart meg disse månedene. Jeg tenker på alle de unge studentene som er alene, og som for første gang har flyttet hjemmefra og skal klare seg selv. Ikke alle har en familie de kan be om hjep heller.

Det er ubegripelig at det i vår dataverden skal være nødvendig at denne prosessen tar så ubeskrivelig lang tid. Jeg er sjokkert over det fakta at jeg kan gå i en bank og låne flere millioner til hus foreksempel, og det tar bare noen dager før pengene er der. Men å låne et lite beløp til utdanning er en prosess som ligner det Kafkaske univers.

Nå gjentar jeg meg selv men jeg finner ikke ord; jeg er sjokkert!!

Hilsen ÅN

Ps: Nå sier jeg meg ferdig med denne saken. Skal ikke skrive et ord mer om lånekassen her på bloggen!

Onsdag

Dagene flyr! Vi holder på med en stor analyseoppgave på skolen, så i dag venter jeg besøk av John Inge og Elin. Vi har lest side opp og side ned med artikler. Nå skal vi prøve å komme frem til en konklusjon om hvordan avisene behandlet Dung-saken.

I går fikk vi uventet tidlig fri fra skolen. Jeg endte opp med å rusle litt rundt i byen. Når sulten tok meg var jeg rett ved Madam Bergen, som i følge seg selv, lager hjertegod fiskemat. For 35 kroner fikk jeg en sandwich med varme, gode fiskekaker og et fantastisk godt urtesmør på. De har flere forskjellige burger-varianter også. Og suppe for 25 kroner. Fantastisk godt og mye sunnere enn så mye annet man stapper i seg når man skal ha et kjapt måltid....

Etter det traff jeg tilfeldigvis kjæreste Maria mi. Så vi endte opp med en kjempekoselig formiddag med litt shopping og mye kaffeslarving.

Endelig fikk jeg kjøpt meg de Viking støvlene jeg lenge har hatt planer om. I Bergen må man bare være godt skodd. Selv om jeg hadde et par gummistøvler fra før så måtte jeg ha et par nye. De gamle er blitt så trang rundt leggen... Hvilket altså egentlig betyr at jeg har lagt på meg rundt leggen. Hvorfor kan ikke jeg legge på meg et normalt sted? Et sted det ville sett bra ut liksom... Kunne lagt litt på meg på puppene og på rumpen foreksempel. Ikke på leggen!

Jeg lover å snart komme med noen bilder igjen. Det blir litt kjedelig dette her med bare masse tekst og youtubeklipp... Beklager. Skal skjerpe meg veldig snart.

Ellers byr jeg på enda en av mine favorittlåter. Det er Virgin State of Mind med K's Choice. Fant ingen originalvideo, her er låten lagt på klipp fra den omstridte, men utrolig gode, filmen Lolita fra 1997... Enjoy, og ha en fin onsdag!

Kur

Feirer med en musikkvideo til. Litt The Cure har vi alle godt av på en mandag.

Lykkeland

Jippi. Ting ordner seg for snille jenter. Har fått nytt sim-kort fra One Call, og endelig ser det ut til at alt er i orden slik at jeg også kan motta MMS. (Det er veldig viktig når man har små søte tantebarn som man skal motta bilder av...)

I tillegg kunne jeg endelig betale skolepengene mine i dag! Yes, Lånekassen har sendt finalen i skal vi låne. Jeg vant denne omgangen! Premien var et års skolegang, masse lån, litt stipend, og utrolig masse renter sånn etterhvert. Etter at skolepengene var betalt så var det bittelitt igjen. Så jeg skal feire med å kjøpe Lykke Li CD i dag!

Hurra!

Men først litt skolearbeid. Ha en fin mandag alle sammen!

Ukestart

Dette må være en av verdens fineste låter! Passer fint å starte uken med den. Helgen har vært fin. Litt for mye skolearbeid og lesing, men ellers bra. Hege var her hele fredagskvelden, så vi spiste taco, digg og såg finalen av "skal vi danse". Jeg har ikke fulgt med hele veien, men på finaledansene å dømme kunne det se ut som det var rette damen som vant. Jeg var dødelig imponert over tangoen til Lene Alexandra! Nå ønsker jeg meg selv og dere en fin uke, og blir det for ille får man drømme seg bort i Lamb sin Gabriel. I can flyyyyyyyyy......

Drømmeavisen?

Ha ha, for noen morsomme journalister! Trykke en hel tulleutgave av avisen. Med nyhetene vi gjerne skulle sett på trykk. Snakk om å sette alle krefter inn på sterke politiske virkemiddel! Sånt har jeg sansen for. Morsomt og virkningsfullt.

Sjokk og vantro

Det går fra paralysert til sjokket.... Jeg har ikke ord for å beskrive hvor rystet jeg er over ineffektiviteten i Lånekassens system!

Jeg sendte dem det signerte gjeldsbrevet mitt på mandag, som forøvrig var samme dag jeg mottok det på skolen, ingen grunn til å ikke være rask på labben.... Så tenkte jeg at det sikkert ville komme penger i løpet av et par dager. Det tar jo bare en dag med innlandspost, og jeg kunne ikke se noen grunn til at Lånekassen ikke skulle kunne overføre penger i det øyeblikk de mottok brevet.

Men så feil kan man ta... Herlighet, jeg hadde glemt at Lånekassen lever i steinalderen! Da jeg ringte i dag og etterlyste pengene fikk jeg beskjed om at det går nok ikke så raskt unna nei... Det skal jo nemlig SCANNE brevet! Og det, det tar EN UKE MÅ SKJØNNE!!! 

Nå vet ikke jeg hvordan scanner de bruker, men hjemme hos meg tar det et par sekunder å scanne et brev. 

SUKK!

Jeg ble litt sinna og kjeftet på han i telefonen. Men jeg unnskyldte meg også, jeg forstår jo at det ikke er han stakkaren som har blitt satt til å besvare telefonene sin feil at staten er så bakstrebersk.

Nå har jeg sendt dem et sinna brev isteden. Det håper jeg at når helt frem til øverste sjefen. Men ja, jeg er jo ikke så dum da. Jeg skjønner jo at det gjør det aldri. En som sitter på kundeservice kommer til å lese det, tenke "åh, gud eg e lei av sure kunder", svare at sårri men sånn er det bare. Så kommer pengene mine kanskje på tirsdag i neste uke, og så er hele saken glemt. 

Det er sånn det blir.

Men jeg måtte likevel få det ut. All frustrasjonen.

Jeg glemte å nevne at det tar minimum fire dager før man får svar på skriftlig henvendelse til dem. Ha ha.

Paralysert

Noen lurer kanskje på hvor bloggingen min har blitt av de siste dagene? Jeg har lest så mange gode blogger i det siste at jeg er litt paralysert. Det er sant. Jeg har fått litt skriveangst.

Dessuten er jeg ikke helt tipptopp. Har gjort dagene mine altfor travle en stund, og får svi nå. ME er ganske slemt sånn. Har du for mye morro får du fort svi for det... Så det har blitt noen sofadager. Kroppen verker, jeg er tom for energi og hjernen føles som om den er pakket inn i ti lag bobleplast. Langt der inne murrer en jevn hodepine som er akkurat sterk nok til at det er slitsomt, men ikke så ille at man føler man tylle i seg smertestillende. Håper veldig at jeg er bedre i morgen. Jeg blir rastløs av dette. Problemet med de fleste ME-pasienter er at de ser helt friske ut. Det er jo egentlig en bra ting selvsagt. Men det blir vanskelig for utenforstående å forstå at men er dårlig og trenger hvile og restitusjon. Det er ikke rart, for som oftest har jeg problemer med å forstå at jeg trenger det selv. Kryss i taket for at jeg har tatt meg to sykedager! 

I mellomtiden har jeg bloggsurfet, og som sagt har jeg vært innom mange utrolig bra blogger! Det er så mange som skriver utrolig godt! Jeg har glemt å ta vare på link til alle sammen. Dette er noen av dem: 

Carried Away

Serendipity Cat

Under Stjernene

Revolusjonært Roteloft

Ellers har studielånet kommet! Ja, det er helt sant... Det vil si. Brevet jeg ventet på kom til skolen. Faktisk hadde det lagt der nesten en uke da jeg fikk det. Snakk om å være uheldig i alle ledd. Når det endelig kom til skolen, så rotet de det bort noen dager. Selv om jeg spurte etter det hver eneste dag... Men nå ha jeg fått det! Og hva inneholdt det? Jo, en lapp jeg skulle signere på og sende i retur til lånekassen for at de skulle sette pengene inn på konto til meg. Hjelp, jeg blir helt matt av ineffektiviteten i de statlige etatene. Noen burde redde dem fra seg selv!

Tiotusen røda rosor

Hit-counteren min nærmer seg titusen. Hva skjer når den når det magiske tallet? Kanskje hele siden eksploderer. Kanskje den går i oppløsning og blir til en ny blogg... Kanskje noen må få en premie...? Hvem vet!? Jeg vet ikke, men den som følger ivrig med får kanskje svar.

Eller kanskje du har et godt forslag til hvordan de 10000 bør feires? For det bør vel feires, eller hva? Det er vel en slags milepæl.

Believe in change

Photo: Seetwist on Flickr

La oss håpe vi våkner til en verden i ferd med å forandres til det bedre. Mange små skritt kan tilsammen bli et stort skritt for menneskeheten... Heia Barack Obama!

Nydelig

Audrey Kawasaki

Elsker bildene til denne damen! De gir en følelse av sart melankoli og uskyld, men også erotikk og eventyr. Til å drømme seg bort i! Bloggen hennes finner du her.

Dokusåpe del 2

Da har Lånekassen sendt andre episode i årets storsatsing fra den kanten: Skal vi låne? Jeg har for andre gang på tre uker fått mail om at jeg skal få brev innen en uke. Jaha. Mon tro om det stemmer denne gangen da?

Med kavajen på

Dette er veldig langt fra meg. Men jeg blir så fasinert av hvor gjennomført dyktige noen mennesker er på detaljene. Ett ord: Wow!

Prosessen

Photo: The Sartorialist

Fy så fint! Så enkelt og likevel så lekkert... Hadde jeg hatt Aladdin's lampe mellom hendene nå, er det stor fare for at jeg hadde blåst et av ønskene på å få se ut som dette i dag. 

Men hadde jeg vært litt lurere hadde jeg heller ønsket meg at studielånet skulle komme. Det er snart jul, og jeg har enda ikke fått det! Helsikkes Lånekassen...! Nå sier de at de har rotet vekk svarbrevet mitt. Det er jo et verdibrev jo, man roter ikke bare vekk sånne papirer!!!

Jeg syns jeg ser at jeg skulle ringt dem og sagt sårri jeg rotet vekk betalingen min til dere... det kommer ingen penger. Beklager, dere får leve på vann og ketsjup så lenge. Nei, det hadde ikke vært noen bønn, den hadde gått rett til inkasso. De hadde aldri tatt seg tid til å vente over to måneder på en betaling fra meg. Så hvorfor i helsikke skal jeg vente over to måneder på å få penger til brød og melk?? Ikke en eneste liten unnskyldning kommer de med en gang. Til en opplysning kjære lånekasse: VI LEVER I EN DATAVERDEN!! Hvis jeg hadde ønsket å låne 3 millioner til et hus jeg ikke trenger hadde jeg fått penger på konto på 2-3 dager selv om jeg aldri hadde hatt en krone på konto hos den banken jeg gikk inn i. Når jeg vil ha et usselt lite studielån på litt i underkant av 140 tusen, og jeg allerede har et godt kundeforhold med et lån jeg har betalt tilbake masse på så kan jeg ikke fatte og begripe at det skal ta over to måneder. Hva er problemet? De kunne også fortelle meg at søknaden var behandlet den 17, og brevet var bestilt den 21....! HVA!? Det tar fire dager fra en søknad er behandlet til et svarbrev blir BESTILT. Ikke sendt, men BESTILT! (Da vil jeg tro det tar en uke å få det skrevet ut med det tempoet de holder i den leiren der.)

Burde man ikke hatt en knapp på dataen som sa: LÅN INNVILGET, SEND BREV....? Kunne det vært noe kanskje?

Jeg tror Kafka ventet på studielånet sitt da han skrev Slottet og Prosessen. Sånn må det ha vært.

Spretten lykke

Det er temmelig mye lykke bakt inn i en liten sprettball. Hva med flere hundre tusen? Det blir mye lykke det! Mange farger, og vanvittig mange baller. Kom over denne reklamen via Ingvild Telle sin blogg for litt siden. Den er nydelig. Ballene, bildene og musikken... Herlig! Men kanskje en rekvisitørs største mareritt...? 250 000 baller! Det er ganske så mange å samle inn igjen etterpå. Du tenker kanskje at det er animert? Neida! Se bakomfilmen her.

Lady in red

Foto: Erik

Har sett sorte satengbukser over alt i butikkene i det siste. Så nå har jeg funnet frem mine røde Miss Sixty satengbukser fra 1998. Erik pleier å si at hvis man ser helt lik ut hele livet vil man være moderne minst to ganger. Ja, nå får i alle fall buksene mine sin andre vår. (Selv om det er høst nå da...)

Det rødes aften

Foto: Åsa/Erik

Vi hadde kjøpt godteri tilfelle det skulle komme noen små spøkelser eller andre monster på døren vår i går. Men jeg ble ikke forstyrret i arbeidet med å lage ripsgele og bringebærsyltetøy. Så nå har vi ledig plass i frysen, kjøleskapet fullt av syltetøy, og mer enn nok godteri til å få skikkelig vondt i magen. Kvelden ble avsluttet med djevelsk god pizza a la Erik, og blodrød vin i glasset. Til vi sovnet på sofaen begge to. Snakk om halloweenpartyløver.... Not!