madness

Men nå ble det så mye MEG MEG MEG her, at nå må vi ha litt mer musikk! Nydelig låt og fin-fin video. Njuta!

livets uante veier

Foto: Privat

Jeg har sittet her og mimret litt, bladd i blogginnlegg fra juli og august i fjor sommer. Da visste jeg  ikke hva jeg skulle gjøre da høsten kom, og heller ikke i framtiden. Jeg skrev flere innlegg her om tankene mine rundt det (blant annet dette og dette). Til slutt tok jeg en ganske impulsiv, men veldig spennende avgjørelse om å starte på journalistikkutdanning på NKF (som er en privatskole), selv om jeg var veldig usikker på hva det ville føre med seg. (Les hva jeg skrev om det her.)

Nå vet jeg ganske mye om hva resultatet av det året ble. Jeg gikk ut med strålende karakterer -to A-er og en B, og er selvsagt kjempefornøyd! I tillegg har jeg møtt noen kjempeflotte mennesker som jeg er sikker på at jeg kommer til å opprettholde kontakten med, selv om jeg slutter nå. Jeg har nemlig valgt å ikke ta det siste året. Det var også en litt vanskelig avgjørelse å ta. Men det er en dyr skole, og det siste semesteret kom jeg frem til at det var en del forhold rundt skole-, undervisning- og klassesituasjonen som gjorde at jeg ikke var villig til å bruke så mye penger som et skoleår koster (i skolepenger og studielån pluss renter) et år til. Da jeg tok den avgjørelsen visste jeg i alle fall IKKE med sikkerhet hva jeg skulle gjøre videre, selv om jeg selvsagt hadde noen tanker og ideer.

Men nå vet jeg altså det. For jeg har fått meg fast jobb som journalist i lokalavisen på Os -Os og Fusaposten. Lokalavisene er mediekrisens vinnere, og Os og Fusaposten med dem. De har ingen nettavis, noe som kanskje kan være en del av nøkkelen til suksessen. Men det betyr også at jeg ikke kan linke til saker jeg skriver. Jeg har allerede jobbet der et par uker, og trives kjempegodt! Nå har redaksjonen sommerstengt, så jeg har fri. Når jeg kommer tilbake skal jeg flytte inn på mitt nye kontor. Gleder meg! (Det er forresten en nynorskavis, så det er altså årsaken til at jeg har planer om å skrive litt nynorsk her på bloggen innimellom. Trenger å øve meg litt, siden jeg sluttet å bruke det som hovedmål på gymnaset. Har bare ikke kommet så godt igang med nynorskbloggingen enda. Men det kommer... Like it or not.)

Håper alle andre har en like god sommer som jeg har hatt så langt. For den har vært helt over all forventning!

rock 'n' lol

I dag starter Søfteland Rock 'n' LoL festival. Det er en liten festival på en gård på Søfteland, som igjen er et lite tettsted langs veien mellom Bergen og Os. Festivalen hadde sin spede start for tre år siden da en kameratgjeng ville leie et lokale for å holde konsert. Guttene fikk avslag -fordi de var for unge. Andreas og broren William, som er de administrative drivkreftene bak festivalen, var dengang 19 og 22 år. De var kanskje for unge til å få leie et lokale, men på ingen måte tapt bak en låvedør. Fylt med et pågangsmot som er tenåringer forunt fikk de bevist at de faktisk var voksne nok til å arrangere en hel festival! Til slutt endte de nemlig opp med å arrangere endags rockefestival i FORELDRENES HAGE (!!), for 200 innbetalende -med festivalcamp og det hele! Søfteland Rock 'n' LoL var en realtitet. Året etter fikk guttene låne jordene på gården til en lokal bonde, og utvidet til to festivaldager, med 600 innbetalende. (Les historien her.)

Jeg intervjuet Andreas (21) i forbindelse med min nye jobb som journalist i lokalavisen på Os. Han var så full i entusiasme at jeg i løpet av samtalen ikke kunne annet enn å love at jeg skulle innfinne meg på festivalen. I går var vi innom festivalområdet for å kikke. Stedet er herlig idyllisk, scenen er hjemmesnekret av paller og presenning. Campen er åpnet, og bondet ruslet rundt og såg til at alt gikk ordentlig for seg. Helt strålende! Vi planlegger å ankomme i fallskjerm, noe gutta ble ganske så begeistret for.

Andreas fortalte også at flere av årets band ringte DEM og spurte om de kunne få lov å komme og spille på festivalen deres! Dermed har årets festivalprogram blitt ganske så imponerende. Blant dem som spiller er flere av årets Urørt-artister, band med låter som ruller og går på P3 sine spillelister. You gotta love them young guys altså! Helt fantastisk at de får til dette. Møt opp på Søfteland og støtt helhjertet opp om festivalen deres! (Men vær forberedt på innpåsliten klegg.)

Dyrt er det heller ikke... 

Billetter: 220/270/375 kr (fre/lør/festivalpass). For mer info se softelandrock.no

Festivalprogrammet Rock 'n' LoL 2009:

Fredag 17. Juli:

14.00 - Festivalområdet åpner

15.00 - Musikk med DJ Fusa

18.30 - Neoplasma

19.15 - Liktorn

19.40 - The Spite Girls

20.00 - Lars Vaular

21.00 - Manheads

22.00 - Kvelertak

23.00 - Ungdomskulen

00.00 - John Olav Nilsen & Gjengen

Laurdag 18. Juli:

14.00 - Festivalområdet åpner

15.00 - DJ Fusa

16.30 - Kristina Sørås

17.00 - Bone Shakers

17.30 - Majestic Solitude

18.30 - Blood Command

19.15 - Olav and his K-1 Chickendales

20.30 - Babe Rawlins

21.15 - Djuret

22.00 - Riff Raff

23.00 - Null$katte$nylterne

00.00 - Karin Park

off to work with kings of leon

Foto: Wonker at Flickr Creative Commons

Snart skal det komme noe annet enn bare musikkinnlegg her... Jeg lover. Fokuset mitt har bare vært et helt annet sted enn i bloggverden den siste tiden. Det er sol, det er sommer, det er varme, det er frihet og lykke! Og jeg har begynt i ny jobb, som jeg skal fortelle mer om en annen gang. 

Når jeg kjører til jobben om morgenen og denne Kings of Leon-låten dukker opp på radioen må jeg skru lyden opp! Masse opp... Selv om den grenser til å være litt melankolsk får den meg til å føle meg så utrolig lykkelig! 

i don't ask for much these days

Dette er en av mine favoritter innen sommer- og danselåter. Den ble spilt igjen og igjen og igjen på hoppfeltet på Voss, den sommeren jeg tok fallskjermkurs. Det var fantastisk sommervær, jeg var fylt med adrenalin, frykt, nerver og stress samtidig som alt var helt fantastisk spennende og vanvittig gøy. Hver gang det nærmet seg neste hopp ble jeg kvalm og nervøs og følte meg døden nær. Men av en eller annen grunn var det sånn at hver gang jeg stod klar med fallskjermriggen på ryggen og hjelmen i hånde, så kom denne låten dundrende ut av høytalerne, som ved et trylleslag. Den fikk meg til å føle meg glad og tøff nok til å gå til flyet, og å glede meg til frittfallet og skjermturen etterpå.