HAPPY NEW YEAR!

GODT NYTT ÅR TIL ALLE BLOGGLESERE OG ANDRE BLOGGVENNER! MÅTTE 2009 BRINGE HELL, LYKKE OG SPENNENDE UTFORDRINGER.

On the road again

Det ble ingen sko. De hadde bare størrelse 37 igjen, og de var faktisk ganske mye for store. Store i størrelsen med andre ord. Like greit, så sparte jeg de pengene... Nå i alle fall. Må ha et par svarte sneakers etterhvert. Har lett i hele høst uten å finne noen jeg liker. Utenom de som jeg ikke fikk kjøpt nå da. Det ble isteden to par øredobber som jeg også så på sist jeg var på Voss. Og så tenkte jeg at jeg kunne vise dere den fine, nye ulltrøyen fra Devold. Den ble byttet i en butikk i Åsane på veien mot Voss. Fikk to Kari Traa ullboksere til jul. De ene ble nå til en superfin ulltrøye. Je je je. Det var nok en hilsen fra tante reisende Mac. 

En hilsen fra E16

Hei, hei, her er jeg! Jeg sitter i forsetet i bilen og har det morro med mitt nye leketøy -mobilt bredbånd. Sammen med fotoboksen på Mac'en blir det lett litt gøy av det! Snakk om saker... Snart er vi på Voss. Der skal jeg ha en kjapp pit-stop for å kjøpe meg et par nye sko. Såg dem sist vi var der oppe... Kanskje jeg kommer tilbake med et nytt innlegg og viser dere de nye skoene før vi er fremme på hytten.

Best å holde tungen beint i munnen...

Kurisumasu omedeto

Vi tåler en julesang selv om julen snart er over... Mer her, her og her.

Snart nyttår!

Etter en runde Absinth-shots fikk vi nye venner på Mungo bar.

I ølhallen fikk vi skrive på veggene.

Hørt i baren: -Seks halvlitere og en sprittusj takk. (Erik.)

Så vi slo oss løs...

(For ordens skyld: Astrid sin kjæreste heter også Erik.)

Kartlesing må til.

Desember i Praha var kaldt!

...jeg fant selvsagt en leketøysbutikk...

Nyttårsaften ble feiret på båt på kanalen, med førsteklasses utsikt til fyrverkeriet over Karlsbroen. På trygg avstand.... De er ganske crazy i Praha og liker å sende fyrverkeri inn i folkemengdene.

Vår favoritt. "Mongo" bar.

Sier seg selv at på et slikt sted MÅ man drikke Absinth...

Nyttårscruise på kanalen. Med festhatter og det som hører nyttår til.

På trikken.

Snart er det enda et nytt år. Årene bare flyr! Hvor blir de av egentlig? Jeg syns jeg nettopp gikk rundt og gledet meg til å feire nyttår i Praha... Men det er allerede blitt 2 år siden vi feiret på kanalcruise der.

(Nok en gang tuller blogspot med rekkefølgen på bildene mine... Jeg ville gjerne lagt dem i kronologisk rekkefølge. Blogspot syns tydeligvis at en litt mer tilfeldig rekkefølge er myyyye gøyere.)

Syk jente ønsker seg et gammalt blad

Peisen vår

Jeg har nettopp vært hos legen og fått et påfyll av antibiotika... Blærekatarr IGJEN. Buhuuuu! Sitter under et pledd i sofaen og syns litt synd på meg selv. Allerfineste kjæresten har fyrt i peisen, snille! Jeg har tømt den ene tekoppen etter den andre, og nå er det tid for litt nettsurfing. Men egentlig skulle vi ha surfet i snøen. Vi skulle ha reist på hytten i morges. Men jeg måtte til legen isteden. En liten fornøyelse som kom på den nette sum av i overkant av 1000 kroner. Sukk, jeg skulle så gjerne ha brukt de pengene på annet enn lege og medisiner!

På legekontoret fant jeg et Bo Bedre fra september 2008. Det skulle jeg gjerne hatt tak i. Anyone? Vurderte å ta det med meg i vesken, men så var jeg litt for syk til å orke å være så frekk. Men da jeg betalte legeregningen på 800 kroner så angret jeg litt. Burde ha fått et magasin med på kjøpet for den prisen..! 

(Siden fastlegen har juleferie valgte jeg Volvat fremfor timesvis med kø hos legevakten. Så jeg har vel bare meg selv å takke for at det ble så dyrt.)

Verdens kjedeligste innlegg

Nå folkens, kommer sannsynligvis verdens kjedeligste innlegg. Men det er ikke min feil! Jeg har blitt tagget av en gal fisk, og da sier det seg selv at resultatet blir begredelig. Skyld på Cato dere. Alle skylder på ham allikavel. Det er en bagasjekasters lodd i livet...

Tagging er en slags form for "Tikken" i bloggland. Er du blitt tagget så har du den liksom. Ha ha! Egentlig hadde jeg bestemt meg for å ikke gjøre sånt som dette. Men nå har jeg av uante grunner likevel valgt å la meg rive med....

Leken jeg har blitt invitert til går sånn som dette:
1. Du må linke til den bloggen som tagget deg
2. Lag en liste med seks (u)interessante ting om deg selv
3. Tagg fem andre blogger, la dem vite det ved å kommentere på deres blogg.

Her kommer seks kjedelige (?) og uinteressante fakta om meg:
1) Jeg spiser noen ganger brødskiver med kaviar oppå leverposteien. Det MÅ være KAVLI kaviar.
2) Konkuranseinstinktet mitt er helt udugelig. I tillegg bor jeg bokstavlig talt på et busstopp. Det medfører elendige konkurranser som denne: Jeg rekker å løpe av bussen og låse opp døren hjemme før bussen kjører ut av busslommen.... Hverdagsmorro. Jeg konkurrerer gjerne mot busser og andre TING. Men helst ikke mot mennesker!
3) Jeg har aldri vært i Australia, og jeg drømmer ikke så veldig hardt om å komme dit heller. Men jeg har likevel lyst å besøke Karianne, Hummi og Aurora. Fordi Aurora er en hemmelig agent, og Karianne og Hummi bare er skjønne.
4) Tannbørsten min er alltid grønn.
5) Jeg skaffet meg min første moiltelefon i år 2000. Det var en Motorola. Etter den har jeg hatt fire Nokia. En av dem mistet jeg fra 15.000 fot (5000 meter), da jeg hoppet ut av et fly. Den ringte fremdeles etter å ha fallt 5 km rett i bakken. Den var hvit, stygg og helt umulig å ødelegge. Jeg elsket den, men fant den desverre aldri igjen...
6) Jeg blir aldri for gammel til å klippe håret mitt selv. Senest to dager før jul holdt frisøren på å le seg ihjel av min avsindig skeive lugg. Jeg er kanskje ingen god frisør, men det er i alle fall gratis!

Det får være nok om meg. Da går utfordringen videre til allerfineste Brit, Christina, Linn, Mariann og Lene.

Med sjokolade på innerlommen

Det forrige kompaktkameraet som bodde her hos oss tok kvelden for en tid tilbake. Kjedelig. Det var så greit å ha med seg overalt, og har stått for mange av bildene på bloggen min. Men på julaften kom jammen meg nissen med denne godbiten! Sjokoladefarget kompaktkamera. Så nå blir det forhåpentligvis litt artige bilder her igjen (etterhvert).  Ting tar litt tid bare. Det har vært travle tider, og jeg har fallt ut av vanen med å blogge. Men med nyinnskaffet mobilt bredbånd, og mer enn nok kamera for hånden så burde det bli bedre tider etterhvert!

Hennes, Mauritz og heimen

Nå kommer H&M også med en liten interiørkolleksjon. Fra februar 2009 skal man kunne kjøpe det de selv kaller "a fashionable approach to homeware". Foreløpig ser det ut som det er mest sengetøy, puter og håndklær og denslags som skal selges i nettbutikken deres. Blir spennende å se om noe av det også kommer i butikk etterhvert. For meg ser det ikke ut som H&M interiør leverer noe særlig nytt. Ikke noe veldig viktig supplement til det som allerede finnes av butikker innen samme sjangeren. Men det blir likevel spennende å følge med på hvordan nysatingen utvikler seg!

Ballad of a thin man

Har akurat sett filmen I'm not there. Seks skuespillere fremstiller Bob Dylan på hver sin måte. Blant annet Richard Gere, Heath Ledger og Cate Blanchett. Sistnevnte gjør en fantastisk rolletolkning!! Hun er usannsynlg god i rollen som dophodet Dylan. Absolutt en film som anbefales på det varmeste. Litt kjennskap til Bob Dylans liv og levne, og ikke minst til musikken hans, kan være en fordel. Men det er ikke et must. 

Lyden av jul

Nå jobber jeg på spreng med siste innleveringsoppgave før jul. Den skal være klar til i morgen klokken 12.00. Etter det planlegger jeg å få et liv igjen. Men jeg koser meg også litt her jeg sitter med teen min, skriver og hører på julemusikk.

Å finne gode juleplater er ikke så lett. Jeg har to favoritter. Det er Kari Bremnes og Richard Wulf sin Desemberbarn. Litt anderledes men utrolig fin! Les anmeldelse her. Den andre favoritten min er Sarah McLachlan sin Wintersong. Den er kanskje hakket mer klassisk som juleplate, men fremdeles helt nydelig i mine ører. Trykker du på bildene over kan du høre noen smakebiter.

Opp i snøen

Foto: fra web-cam Voss Fjellandsby

Var nettop inne og sjekket web-cam i Myrkdalen skisenter. Slik ser der ut nå. Dit skal jeg i morgen. Helgen skal tilbringes på Fleishers hotell på Voss. Julebord hele helgen. Masse god mat og noko attåt. Men ikke for mye attåt. Må jo orke en tur i bakken. Weeee! Jeg gleder meg! Selv om det ser ut til at all solen brukes opp i dag. Men værmeldingen for morgendagen er ikke så aller verst heller.

Jober nå med siste skoleoppgave som skal inn før jul. Den er stoooor. Så det skal blir godt med helg og å tenke på helt andre ting.

På tide med en blogg-skjerpings

Noen bilder fra arkivet mitt. 

Alle foto: Åsa

Har akkurat sett gjennom en del gamle blogginnlegg. Jaggu meg har jeg vært sløv lenge nå! Det var en mye gøyere blogg for noen måneder siden dette her. Jeg skal skjerpe meg. Det blir nyttårsforsettet! Enten blir det skjerpings, ellers må jeg nesten slutte å blogge....

Noen minner fra Vietnam

Kom plutselig på at jeg aldri har postet noen av bildene fra da vi var i Vietnam i vinter. Så nå kommer de. Bedre sent enn aldri. Hvis noen syns alle bildene ser litt grå og rare ut, så kan det stemme. Det var så vanvittig mye forurensing i luften da vi var der. Etter en ukes tid ble vi så syke i luftveiene at vi måtte bare reise "hjem igjen" til Thailand... Huff! Snakk om å gå på en smell. Vi fikk virkelig oppleve på nært hold hvorfor vi skal ta vare på naturen vår, og være flinke å tenke miljøvern og klimapolitikk. Luften var så tjukk av forurensing at vi følte vi kunne ta på og kjenne den. Se den kunne vi definnitivt! Det er ikke bullshit. Enda er vi heldige her i nord. Men mange steder i verden er det ille ille ille. La oss aldri få det slik her, og la oss hjelpe dem å få en frisk verden i den tredje verden også! Blant annet ved å redusere forbruket vårt. Nesten alt vi bruker av forbruksartikler, klær, sko og lignende er produsert i østen. I Kina, Vietnam, Thailand, og andre steder. La oss tenke oss om i julehandelen. Kjøp litt mindre, og bidra til en renere verden! Min og din julegave til jordkloden...

Cyclo-tur

De to sjåførene lurte oss trill rundt og truet til seg masse penger etterpå. He he. 

Ivrig fotografering av kalksteinsklipper i Halong bay

Djunk (navnet på den fine båttypen) i Halong

Fine søppelspann. Erik lot seg inspirere

Vietnamesisk utgave av 7-11

Padletur i solnedgang, Halong bay

Utsikt fra kabinen på Djunken vi bodde på et døgn

Flytende landsby ved Cat Ba island

Hund på fisketur

Lunch med the Catba-team

Fin-fin ferge...

091208

Foto: Flickr

Det snør, det snør, tiddelibom! Skal snart ut dørene her nå. Et par møter i byen, og kanskje en tur innom min søster. Hilse på tantebarn. Helgen skal tilbringes på Voss. Julebord hele helgen. På Fleishers hotell. En tur på ski er en selvfølge!

Resultatet av ni timer

Foto: Fredrik Arff, for Den Nationale Scene

Jeg vet ikke om jeg har så mange ivrige lesere av bloggen min. Men kanskje en og annen. I så fall kan det jo tenkes at de husker at jeg hadde en jobb på en foto-shoot på teateret for et par måneder siden. Dette var bildet jeg stylet for. Det er en del av promoteringsopplegget for vårprogrammet som er sluppet nå. Dette bildet er til stykket Troya. Ni timer tok det. For å skape et bilde. Likevel sitter jeg her nå og irriterer meg over at lysene er så skjeve i lysestakene!

Trykk på bildet for å se stor versjon.

En slags happy ending

Photo: Åsa

I dag stod jeg opp en time for tidlig! Så da kan jeg kanskje skrive et lite blogginnlegg. Siden jeg har vært litt sløv med det i det siste. Gårsdagens godnyhet var at Erik Schjenken ble frikjent, og at han og Ali Farah tok hverandre i hånden og red sammen inn i solnedgangen. Okei, nei de gjorde jo ikke det. Men det hadde de gjort hvis det var en amerikansk film. 

De tok hverandre i hånden. Det gjorde de. Det var nok den beste måten å avlutte et trist kapittel. Det har vært en lang og påkjennende kamp for begge parter, som kummulerte med en serdeles ufin skittkasting fra Ali Farah på slutten. Jeg ble kjempe glad for at Erik Schjenken ble frikjent!! Ikke fordi jeg syns at det var rett å ikke ta med seg Ali Farah når han lå stygt skadet i Sofienbergparken. For det var forferdelig at en så alvorlig skadet person ble forlatt. Men jeg ble glad fordi han (Schjenken) og kollegaen som han kjørte sammen med på ambulansen den dagen har blitt syndebukker for et raseri og en frustrasjon som burde vært rettet mot andre mennesker. Fordi de to måtte gjennomgå mer enn man kan forvente at to vanlige mennesker skal komme levende gjennom. De hadde ingen medietrening. Det var ikke som å henge ut Siv Jensen. Det var to vanlige arbeidfolk. Som meg. Og som deg.

Det var nok grusomt å stå der i parken og tro at mannen (Ali) som nettopp var blitt slått ned kanskje ville komme til å dø. Det å oppleve at de reddende englene på ambulansen kom, men bare dro igjen, gjorde nok at folk så rødt. Det hadde jeg nok gjort selv også om jeg hadde vært tilstede. Men den mediestormen som kom mot ambulansesjåførene i ettertid. Den var ukritisk og lite heldig. Det er smakløst når media går etter enkeltpersoner på den måten. 

Hvor ble sinnet mot gjerningsmannen av oppi dette? Han som sannsynligvis har skadet Ali Farah for livet. Hvor ble diskusjonen rundt voldsofre av? Og hvorfor fikk Ullevål Sykehus unngjelde? Burde man ikke sett på rutinene rundt ambulansepersonellet? Hvordan kunne media stå og se på at et stort og sterkt sykehus bestående av en stor organisasjon, med mange mennesker som kan støtte seg på hverandre, kunne dytte problemet over bordet og forlate det hos to enkeltmennesker. To ansatte. Som ble oppsagt og måtte stå stormen helt alene. 

Media har blitt en moderne gapestokk, og det er kvalmende å oppleve hvor lite kritikk de får for det.

Den massive mediestormen gjorde at det norske folket reiste rasismeflagget. Det er bra å snakke om rasisme. Det er et viktig tema, og en debatt som aldri bør ligge død. Men var den egentlig rett plassert i denne saken? Jeg tror ikke det, selv om mange er uenig med meg. 

Oslo-folk lot seg piske sånn opp av stemningen at de i tiden etterpå drev og sperret filer for ambulanser under utrykning. Da er det noe alvorlig gale et sted. Da burde media begynt å se på sin egen rolle i saken og tørre å være selvkritiske. Det er klart det bar helt galt avsted når det ble følgene. Det blir å sette helt uskyldige pasienter i livsfare, og gjøre jobben umulig for ambulansesjåfører som ikke hadde noe med den aktuelle saken å gjøre. 

Så, skål for en happyish ending! (Selv om kampen selvsagt ikke er over for de involverte enda.)