kamikaze-tips

Som en oppfølger til forrige innlegg: Hvis man lar seg fascinere av sære japanske fenomener som Harajuku-stil bør man absolutt se filmen Kamikaze Girls. Filmen gikk på Bergen Internasjonale Film Festival (BIFF) i 2006, og jeg digget den! Herlig merkelig film, se traileren her. Et annet tips er å skaffe seg Phaidon-boken Fruits, en bok jeg er kjempeglad i.

tidsreise

Jeg fikk overraskende gave av Erik i dag. En KJEMPEFIN bok med bilder av postkort fra slutten av 1800-tallet. En reise gjennom Vestlandet. Smakebit fra boken som er utgitt av Skald forlag. Jeg elsker overraskelser!

dyrets folk

Det har gått tregt med lesingen det siste året... Er snart ferdig med boken jeg begynte på i Thailand for ganske nøyaktig et år siden. Men den er god altså. Lover! (Det skal jo også sies at jeg har lest et par på norsk i mellomtiden.)  

Jeg anbefaler den så absolutt: Animal's People av Indra Sinha. Den har også  kommet på norsk nå. Romanen handler om den indiske gategutten "Animal" ("Dyret" i den norske versjonen) og bygger på en virkelig hendelse. Tusenvis av slumbeboere dør av en giftgasseksplosjon i den kjemiske fabrikken i hjembyen hans. Titusener blir skadet. Guttungen mister foreldrene sine og vokser opp med den halvgale, gamle nonnen Ma Franci og hunden Jara. Ulykken gir ham varige skader i ryggraden, slik at han må gå på alle fire (derav navnet). Den store drømmen er å kunne gå på to ben igjen og dermed også kunne gifte seg. Når en amerikansk lege kommer til byen øyner han håp.

Det er en sterk bok som ikke er særlig egnet til å lese når man spiser. I alle fall ikke om du ikke tåler inngående beskrivelser av hvordan fattigfolk driter langs toglinjene. Men klarer du å holde på maten, er det lett å bli grepet av historien. De syke og skadede innbyggerne lever stadig med forgiftet vann som bringer nye skader og sykdommer med seg, uten at de har råd til å søke legehjelp. Amerikanerne prøver å unnslippe sitt ansvar. Jeg som leser blir sint og opprørt av den ubeskrivelig urettferdige situasjonen. Boken drives også av leserens nysgjerrighet for hvordan det vil gå med "Dyret". Jeg opplevde å føle sterk omsorg for gutten, på tross av at han ofte, svært bevisst, oppfører seg som en drittsekk overfor omgangskretsen sin. Innimellom tøffe beskrivelser av et røft liv i slummen er boken spekket med poetiske og filosofiske betraktninger om livet og mellommenneskelige forhold. 

Nå vil jeg vite hvordan den slutter! Jeg har bare 20 sider igjen. Så nå skal jeg smøre min solbrente nese, spise kvelds og lese ferdig. Her er et intervju med forfatteren.

Glede

den største gleda du kan ha

det er å gjera andre glad

I dag var det en tidligere arbeidskollega som gjorde meg veldig veldig glad. Han kom bort til meg og fortalte at han ville gi meg en veldig stor og flott gave. Helt ut av det blå. Noe han har laget selv. "Men da må jeg jo...." (gi deg noe også skulle jeg svare.) Han avbryter meg og sier: "Nei du skal ingen verdens ting. Jeg vil nemlig bare at du skal være glad."

Fantastisk eller? Jeg vil bare at du skal være glad. Så enkelt som det. Hvis ikke jeg er heldig så vet ikke jeg!

Bildet er av Serafin fra barneboken "Serafin og hans makeløse mesterverk" av Philippe Fix. Kanskje verdens fineste barnebok. Om Serafin som jobber som bilettklipper på t-banen, og som pynter billettboden med blomster for å bli glad, men ender med å få kjeft av sjefen. Om huset han arver, om alle oppfinnelsene hans, Lille Plym som har hamsteren Hercules boende i sin digre genser, og disse tre figurene sine fantastiske opplevelser. De kan til og med bygge en trapp til månen. En barnebok som virkelig anbefales på det varmeste! En bok om å finne lykke og glede i livet. Les mer om den her.