kamikaze-tips

Som en oppfølger til forrige innlegg: Hvis man lar seg fascinere av sære japanske fenomener som Harajuku-stil bør man absolutt se filmen Kamikaze Girls. Filmen gikk på Bergen Internasjonale Film Festival (BIFF) i 2006, og jeg digget den! Herlig merkelig film, se traileren her. Et annet tips er å skaffe seg Phaidon-boken Fruits, en bok jeg er kjempeglad i.

harajuku-fenomenet

Foto: Privat 

Da har jeg endelig kommet så langt at jeg har fått postet de bildene som kanskje er de morsomste fra hele Japan-turen vår. (Du kan se store versjoner av bildene ved å klikke på dem.) Disse bildene trenger nok litt forklaring for de fleste av dere:  

Harajuku-stilen er en helt spesiell mote skapt av unge japanere. Navnet kommer fra området rundt Harajuku (原宿) jernbanestasjon i Tokyo. Den ligger like ved byens store shopping og designer gate, Omotesando, som er Tokyos svar på Champs Elysées. Inn fra den store hovedgaten ligger mange koselige små sidegater med butikker som selger alt fra det siste innen trend til brukte klær og billig krimskrams. Noen butikker selger komplette kostymer i alle tenkelige Harajuku-style varianter, men mange av ungdommene kreerer kostymene sine selv. Like ved stasjonen ligger Yoyogi-parken, og i helgene samles  mengder av tenåringer som kler seg Harajuku-style, ved inngangen til parken. De holder seg i grupper, og er kledd i mange forskjellige stiler som: Gotisk lolita, Visual Kei, Ganguro, Gyaru, Kogal, øversøt Kawaii-stil, Anime eller Manga - såkalt cosplay. Mange av dem reiser inn til byen fra suburbia, og har med seg "kostymet" i en trillekoffert. 

Etterhvert er fenomenet blitt en turistattraksjon, og rundt tenåringene svermer minst like mange turister og fotografer som der er Harajuku-kidz.

Her er noen linker for deg som vil vite mer Harajuku-style: 
Fashion guide for Harajuku-jenter, Om Harajuku, Harajukustyle, Wikipedia om Harajuku

monchhichi-himmelen

Foto: Privat

Monchhichis. Disse japanske bamsene (Bims, som de het på norsk) var kjempepopulære da jeg gikk på barneskolen tidlig på 80-tallet. Min venninne Eli og jeg var veldig opptatt av dem. Japan er selvsagt Monchhichi-heaven, med egne conceptstores! Synd at det er ca 25 år for sent til å oppleve det som himmerike. Ja, Japanbildene drypper altså inn. Slowly, slowly. Har fremdeles mer moro på lager. 

I dag fikk jeg unnagjort språkeksamen. Med en god magefølelse på tross av at det var en drittoppgave. Men come to think of it, så vil vel en eksamen stort sett alltid bestå i drittoppgaver... I kveld koser jeg meg med å slappe av. Alene hjemme med Seigdamer og Smash. 

god underholdning kan være så mangt

Foto: Privat

i just called to say... the bus is late

Foto: Privat

Japan er helt i verdenseliten innen high-tech og fashion. Men samtidig er det mye som bare er søtt og koselig, og de har tatt godt vare på mye gammel kultur. Dette nydelige venteskuret for buss kom vi over i de Japanske alpene... Bygget i laftet tømmer, inneholdende rosa blomster, en paraply tilfelle regn og en GOD GAMMEL ROSA TELEFON! Jeg sier som amerikanerne sikkert ville sagt: OMG OMG, IT'S SO ADORABLE!!

sightseeing baby, sightseeing!

Her kommer mer av Japan. Det forrige innlegget derfra ble jo noe doorientert, og som en motvekt til det kjører jeg nå på med sightseeingbilder fra nydelige Kyoto:

Kiyomizu-dera

Japanere er noe over gjennomsnittet nervøse for smitte. Svineinfluensaen = munnbindsyken. Selv vi ble prakket på et par munnbind da vi var innom en turistinformasjon. De satt ikke på særlig lenge...

Fine Japanske plakater.

Et av uendelig mange templer.

Kinkaku-ji, eller den gyldne paviljongen.

Erik vet ikke om han skal le eller grine. 

Akkurat da jeg tok dette bildet klarte et par ved siden av ham å kløne det til, sånn at de miste videokameraet sitt ned i vannet. Det merkeligste av alt var at de stod et øyeblikk og såg temmelig forskrekket ut, før de helt rolig ruslet videre og tok flere bilder. Som om ingen ting hadde skjedd. Ikke et eneste forsøk på å få tak i det gjorde de. Ingen av dem prøvde å kaste seg etter det da det rullet ned i vannt, som i sakte film. De kontaktet ikke vaktene for å få noe hjelp, og de prøvde heller ikke selv å fiske det opp fra det grunne vannt. Vi var visst mer opprørt over tapet av kameraet, Erik og meg, enn de selv var...

Trying for some luck...

Erik ser ut til å være inspirert til filosofisk meditasjon... 

Alle foto: Privat

blind people drink beer too!

Det var mange ting som fascinerte med Japan. Der var utrolig rent overalt. Ingen kastet sigarettjubber på bakken, ingen tyggismerker å se, ikke søppel som flyter. Det siste syns vi var ganske så utrolig, for en av de tingene de ikke var særlig rause på i Japan, var nemlig søppelspann i det offentlige rom. Vi måtte ofte gå langt før vi fant et sted å kaste fra oss tomme vannflasker og lignende. Likevel: Ingen forsøpling! Rake motsetningen til her hjemme på berget, hvor det ikke er uvanlig å se at folk har kastet fra seg ting på bakken, like ved siden av søppelspannet.

I tillegg har de skilter og bruksanvisninger for alt mellom himmel og jord. Snakk om skiltjungel! Lurte du på hvordan vaske hendene, eller bruke doen? Ikke etter å ha vært i Japan!

Men det jeg egentlig skulle nevne nå var det at det Japanske samfunnet virket så utrolig tilpasset for handikappede menesker. Over alt var det rullestolramper, heiser, og ikke minst BLINDESKRIFT. Absolutt over alt! De som driver i blindeskriftbransjen i Japan må gjøre det godt. Selv på gelenderet ned i undergrunnen observerte jeg blindeskrift! Genialt... Så opplyser de vel om hvor de er på vei. Her har Norge MYE å lære. Et par av de mer fascinerende stedene de hadde brydd seg med å plassere blindeskrift, var her:

Så vet man hvilken øl man drikker...

...og at det er rett knapp man trykker på...

Litt kjedelig bare, når den blinde tråkker i dassen. Der har kanskje Japan noe å lære av vesten.

Men en bruksanvisning som forklarer hvordan doen skal brukes. Det setter vi alltid pris på!

Foto: Privat

shugo tokumaru

Før jeg altså stikker for å få utlevert "mappe-kravene", så tenkte jeg å presentere dere for denne japanske karen her. Shugo Tokumaru skal spille på Landmark i Bergen 9. juli kl 21.00. (Dagen før, 8. juli spiller han på Revolver i Oslo.) Jeg vurderer å ta turen! 

(Hvis formen tillater det, alt jeg har hatt planer om å gjøre de siste dagene har jeg måttet avlyse på grunn av elendig form. Men det ser ut til at kurven er oppadstigende igjen. Så jeg håper på det beste,  og at jeg kanskje får gjort noen av de kjekke tingene jeg har lyst til fremover.)

rockin' eksamenstid

Foto: Erik

I dag får vi utlevert "mappe-kravene". Det vil si at en form for hjemmeeksamen starter i dag. Etter den er det to skoleeksamener igjen. Så er det sommer. Men det betyr også at jeg kommer til å ha det travelt med skriving og skolearbeid de neste dagene. 

Skal likevel prøve å få dryppet ut et og annet Japan-innlegg. Så det er bare å følge med for den som måtte ha interesse av det. 

(Har jeg forresten husket å si at alle må reise til Japan en gang? Hvis ikke så sier jeg det nå: JAPAN IS THE SHIT! Det er er fantastisk land å reise i. Vi hadde en av tidenes desidert beste ferier. Yey!)

geisha-spotting

Foto: Privat

Jeg må innrømme at jeg sannsynligvis vil gå rett inn i teten i konkurransen "Verdens dårligste paparazzi". Vi så 5 geishaer på en kveld. Og dette var det beste bildet jeg klarte å ta. Da var jeg helt stresset, fordi jeg hadde misset alle de fire første, og bare fått noen elendige bilder. Så her hoppet jeg nærmest midt i fleisen på damen, og fikk i alle fall inn et skudd. Som traff. Jeg fikk festet henne til film. Selv om det ikke akkurat ble et fantastisk bilde....

the coolest sushi-bar in town

Foto: Privat

Denne herlige sushi-baren ramlet vi over en kveld i Kyoto, i den koselige bydelen Gion. Vi var på jakt etter et sted og spise, og jeg hadde lagt merke til at dette stedet var smekkfullt av folk noen kvelder i forveien. Så vi tok sjansen, og gikk inn. Det ble en kjempeartig kveld. Mest av alt fordi de som jobbet der var så gøyale. Jeg liker nemlig ikke sushi. Sånn er det bare med den saken. Jeg syns ikke det smaker godt, særlig ikke smaken av wasabien og så finner jeg ikke rå sjømat spesielt fristende heller. Jeg vet det er fullstendig utrendy å si at man ikke liker det. Men det driter jeg i. Jeg vet også at 127 millioner japanere, sammen med tusener på tusener av andre mennesker, ikke kan ta helt aldeles feil. Det må være noe med det. Noe som jeg ikke forstår. Selv om jeg elsker all annen sjømat.

Men moro var det lell på Gionkappa (tror i alle fall stedet het det, ikke så lett å vite når alt står på japansk), og damen på bildet var så begeistret for selskapet vårt at hun spanderte en runde kyllingtempura på oss. Tempura (frityrstekt) liker jeg, det er nam! 

Hun damen var forresten hellig overbevist om at vi skulle komme tilbake en dag. På bryllupsreise. - You come back, you go Japan, you honeymoon, gjentok hun utallige ganger. Så da gjenstår det bare å se om hun får rett.... Erik??