fredag 29. februar 2008

Noen bilder som har lagt en stund paa minnepinnen

Kom paa at der var noen bilder som vi hadde lagt inn paa minnepinnen som vi aldri fikk lagt ut paa nett. Saa for aa fylle inn litt mellom alt snakket, saa kommer her noen "gamle" bilder far thailand..... Vi skal se om vi klarer aa faa til noen av de av nyere dato snart ;)

Oppgitt og sliten Aasa etter at en longtailbaat sjaafoer satt oss av paa feil strand, saa vi maatte loepe 20 min tilbake med all baggasjen vaar for aa rekke bussen til Bangkok. Her hadde vi endelig blitt plukket opp av den foerste bussen (en tre-buss) som skulle kjoere oss til den neste bussen.

Erik paa tre-buss

Homer Simpson er missunnelig paa Aasa som spiser nam nam mat paa weekendmarkedet

Fra Weekendmarkedet

Aasa's shoppingresultat fra weekendmarkedet

Goeye Roboter!

Fine Bambi

Toeffe Erik poserer i Fiskerbukser og singlet nyinnkjoept paa markedet

Traff Christian i Bangkok, han skulle reise hjem til Norge etter 6 mnd paa tur i Asia, og var ikke veldig glad for det. Men vi hadde naa hyggelig middag og en absurd massage opplevelse sammen foer han reiste heim te Os
Foto: Åsa/Erik

Ho Chi Minh

Da har vi kommet frem til Ho Chi Minh.
Paa en buss som var helt ok. Ikke noen luksus-aktig norsk turist standard buss, men alle rutene var hele og stoetdemperene virket :)
Sjaafoeren traff vel muligens minst en hund paa turen, men ikke noe aa gjoere med det... De kjoerer som noen svin her! Selv om han faktisk var utstyrt med hatt kjoerte han ikke slik man forbinder med utrykket "mann med hatt bak rattet". Men heller litt som Martin Schanke med hatt og buss gjennom Kambodias landsbygd.
Men fram kom vi!
Vi har sjekket inn paa gjestehus og proever naa og bestemme oss for hvor vi skal dra herfra. Det er meldt en del regn de neste dagene ute ved kysten, saa den foreloepige noe loese planen vaar er aa dra nordover til Ha Long Bay (litt soer-oest -mest oest, for Hanoi).
Der er nemlig meldt sol og norsk sommertemperatur paa ca 19 grader. kunne vaere litt fristende aa faa et lite dropp i temperatur her, vi er bittelitt lei av aa svette heeeeele tiden... ;)
Etterpaa blir det i saa fall aa traakle seg nedover kysten tilbake mot Ho Chi Minh og avslutte her for saa aa fly tilbake til Bangkok. Men planer kan jo fort endres, saa vi faar se.

Paa bussen nedover tenkte jeg paa litt forskjellig vi har glemt aa nevne her paa bloggen... Har glemt aa fortelle at i Kambodia har de NYYYYYDELIG mat! Vi syns de har god mat i Thailand, men Kambodia var tre skritt opp i den kulinariske nytelsen syns vi. Og det gjaldt uansett om du gikk paa fin restaurant eller handlet paa billig utendoers plaststolsjappe.
Menneskene der er delvis usannsynlig fattige og delvis har de blitt helt sykt rike, noe som er med paa aa skape et veldig absurd samfunn der man ute paa landsbygden kjoerer forbi folk som ploeyer marken med okse og treplog og drar avgaarde paa landeveien med hele familien og avlingen paa trekjerre bak et esel. Mens en Leksus koster forbi dem paa veien...
Folk er usannsynlig gode til aa stable. Baade bakpaa sykler, mopeder og lastebiler. Aa kjeore moped med en diger dau gris bakpaa er et ikke helt uvanlig syn. Eller et bur med en haug levende smaagris... Og lastebiler lastet til randen, og oppaa lasset sitter 20 mennesker. Bestemor, og smaabarn og ei mor som ammer... Og i dag paa vei mot grensen saag vi kanskj edet beste av alt... noen i en personbil som tydeligvis var saa full at det rant over, for bakpaa baggasjerommet satt en mann og holdt seg fast i bakrutevindusviskeren.... Fantastisk! Og saann som de kjeoer.... Fire smaa skolejenter i seksaarsalderen bakpaa en moped var et annet fantastisk syn. Der satt de og smilte og vinket til oss samtidig som de spiste paa hversin is. H9olde seg fast er det ingen som bryr seg saerlig mye om. Det er heller ikke uvanlig at de kjoere i grupper paa feks to-tre mopeder bortover veien, alle lastet med 3-5 personer bakpaa som sitter og prater med hverandre mens foreren snakker i mobilen. He he. Litt annerledes enn det vi er vant til. Men det gaar visst bra. Vi har i alle fall enda ikke sett det motsatte (knock on wood).
Oki, naa maa vi finne ut av hva vi skal gjoere med livene vaare de neste dagene, og faa oss noe mat og se litt paa Ho Chi Minh.
Stor hilsen fra oss her nede!

torsdag 28. februar 2008

Change of plan... igjen.

Planer endres paa et blunk fortiden... I gaar fikk vi et anfall av narkolepsi. Eller i alle fall fikk Aasa det. Var tydeligvis sliten etter lange dager med tusenvis av tempeltrapper i solsteiken i Angkor og en utur av en busstur ned hit. Saa etter at vi hadde vaert og spist en fantastisk lunch paa "friends" saa sovnet vi, og Aasa sov fra kl 15.00 til kl 06.00....!!!
Dermed fikk vi ikke kjoept noen bussbillett for aa dra videre herfra i dag, og maatte bli en dag til.
I gaar da vi dro til Thailands ambassade viste det seg at de ikke var aapen for soeknader om visa foer i dag kl 08.30, saa da vi vaaknet i dag bestemte vi oss for aa dra dit og ordne det iom at vi ikke fikk reist videre i dag som planlagt.
Men det ble desverre bomtur for oss i dag ogsaa. Hvis vi skulle ha visum ville vi ikke faatt det tilbake foer kl tre i morgen, og da ville vi ikke kunne reist videre da heller og maatte vente NOK en dag. Saa naa har vi endret plan...
Vi er lei av aa bli lurt eller forsoekt lurt konstant her, saa vi drar videre til Vietnam i morgen. Har vaert og kjoept billett, og har sett bussene til selskapet, og de saag ok ut. Saa vi krysser fingrene for at naar vi reiser herfra i morgen kl 06.45 saa er det paa en av de bedre bussene som selskapet har...!

Vi satser naa paa enten en visa-run til Malaisia naar vi er tilbake soer i Thailand, eller evt aa klare skaffe 60 dg visum i Vietnam. Vi faar se.

"Friends" som vi var paa i gaar er en restaurant drevet av organisasjonen ChildCare som tar seg av gatebarn og familiene deres i fire av byene i Kambodia. De driver skoler hvor de yngre barna gaar, og yrkestrening for de eldre barna og foreldrene til smaabarna. Dette er for at foreldrene skal kunne tjene penger selv og sende barna paa skolen isteden for aa sende de soete smaa barna ut for aa tigge eller selge paa gatene hvor de blir utrolig saarbare for alle slags overgrep, ogsaa av den seksuelle arten.
Freinds driver ogsaa butikk som selger produkter laget av foreldrene, samt at de har tjenester som mopedreperasjoner, skredder, haarklipp, manikyr osv... Alle tjenester utfoert av foreldre av tidligere gatebar eller eldre gatebarn. Det samme gjelder i restauranten. Hver servitoer og kokk jobber under oppsyn av en laerer slik at de er i en undervisningssituasjon.
Stedet er utrolig populaert, og vi maatte staa en stund i koe.
Det var et utrolig flott sted og maten helt nydelig!

I dag har vi altsaa vaert bomtur til Thai-ambassaden, gaatt til bussstasjonen og markedet og naa er vi paa vei tilbake til hotellet. Resten av dagen blir det avslapping og massage.
Ryggen hadde ikke saerlig godt av den humpete turen hit og er blitt skikkelig vrang og holder hele tiden paa aa gaa i "vranglaas". Nakken har allerede faatt et kraftig kinks saa en god massage er absolutt paa sin plass!

Naa gleder vi oss veldig til aa komme ut til kysten i Vietnam. Har faatt en god anbefaling av Christian som var der for ikke saa lenge siden om hvor de syns det var flott, saa sol og sjoe here we come!
Men foerst altsaa nok en lang busstur og et pit-stop i Ho Chi Minh-byen.

onsdag 27. februar 2008

Hompetitten hompetatten paa "mjoelkeruta i fra heia" til Phnom Penh

Det blir desverre ikke mye skriving naa disse dagene. Internettsystemet her nede er tregt og litt tungvint. Vi ha heller ikke med oss laptopen lenger, den ligger igjen i Bangkok og venter paa oss, saa vi faar ikke lagt bildene inn der for saa aa ta med oss en minnepinne med et "lite" bildeutvalg til internettsjappen... Saa dere faar vente taalmodig til vi er tilbake i thiland med aa faa visualisert opplevelsene vaare.
Beklager ogsaa alle skrivefeil hele tiden. Tastaturene her er ogsaa ofte veldig trege i tastene, saa bokstavene blir litt hulter til bulter. (Dette gjelder ogsaa i hoeyeste grad thailand. Sarlig paa strendene der, med tastaturer fulle av sand.

Vi har hatt noen fantastiske dager i Siem Riep og i tempelbyen Angkor Wat. Det skal vi fortelle mer om naar vi faar lagt inn bilder.
Sett masse flott, staatt opp kl 04.30 tre dager for aa se soloppgangen...! Spist godt, vaert i flytende landsby og paa klassisk Khmer danseshow...

Naa har vi i alle fall ankommet Phnom Penh som er hovedstaden i Kambodia.
turen hit var en liten overraskelse i seg selv. Iom at jeg (Aasa) har reiset en del i disse omraadene foer saa var vi smertelig klar over hvor daarlige forhold det kan vaere paa enkelte busser og offentlige transportmidler og ikke minst infrastrukturen og da aerlig veinettet her i landet.
Derfor var vi veldig glade da Henrik og Karianne som vi traff i Railey fortalte oss at de hadde tatt flott aircon VIP buss melleom Phnom Penh og Siem Riep. Saa vi visste at det fantes og hadde bestemt oss for at en behagelig reise paa en moderne og behagelig aircon buss med myke gode seter til e humpete veiene her, det var det vi ville ha...
Vi ba om billetter til VIP buss, betalte 10 dollar som var hoeyeste pris. Dermed var vi glad og fornoey og gledet oss til en hyggelig tur.

Vi ankom bussterminalen en halvtime foer avgang som avtalt, og er var ingen buss... Men der stod en hel lang rad med andre flotte, store, nye, moderne busser lik det vi hadde sett for oss at vi ville reise med. Saa vi regnet med vaar ville komme snart, at den bare var litt sen. Naar klokken var blitt litt over avgangstid kommer et gammelt vrak av en buss kostende nedover den stoevete veien og etter mye elendig manoevrering klarte de tilslutt aa faa bussen loset inn i den digre luken hvor den skulle parkere. Ut av bussen stroemmet bare masse tydelig fattige Kambodsjanere. Saa forteller sjaafoeren vaar oss at dette er vaar buss!! Som om ikke det var nok at bussen var gammel og sliten saa var det ene vinduet knust og erstattet med en tynn papplate som var teipet fast over ruten... Erik regnet seg kjapt frem til at sannsynligheten var stor for at det var der vaare plasser nr 29 og 30 ville vaere... og saa sannelig! Ruten maa ha vaert temmelig nylig knust for setet var fullt av glasskaar, og vi ble veldig i stuss om hva vi skulle gjoere, ingen her ville snakek god nok engelsk til aa forstaa, men jeg gikk allikevel ut og proevde faa noen til aa forstaa at vi ikke ville sitte i et sete fult av glass...Etter en lang runde med roping rundt paa bussplassen etter noen som kanskje kunne litt engelsk kom han mannen med finest shorts og skjort e og mente han kunne det, men han forstod ikke hva jeg ville. Saa var det en dame som stod i bakgrunnen som begynte og gestikulere og forklare ham noe voldsomt, og jeg forstod paa armbevegelsene at hun hadde forstaatt det med vinduet. Jeg hadde haapet at bussen ikke avr helt full saa vi kunne bytte sete med noen, men den gang ei.... Men vi hadde jo tross alt betalt 20 dollar tilsammen for de to billetene vaare og sikkert dermed sponset hele bussturen igrunnen saa de flyttet paa litt folk og saa fikk vi seter uten glass i. Og jeg foelte meg litt skyldig daa noen stakkars lokale folk ble plassert i de setene vi ikke ville sitte i, men unnskyldte overfor meg selv med det at vi sikkert har betalt minst det tidobbelte av dem... Ok, jeg vet den er tynn, men likevel. Og bussen var saa full at noen ble plassert paa smaa plastkrakker i midtgangen.

Vi ble naa sittende like bak den fantastiske papplaten. Paa bussen var vi hele 7 utlendinger, og tilfeldigvis var de tre jentene bak oss norske! morsomt. De var ikek saa misfornoeyd, for de hadde betalt mye mindre enn oss og forventet seg en slik tur, mens vi var jo rett og slett blitt lurt, saa da var det ganske surt. Naar den fine groenne, moderne bussen ved siden av oss rullet ut full av japanere og andre turister saa var det litt tungt aaa se paa. Men vi hadde sjekket ut av rommet, betalt for en billett, var innstilt paa en tur til Phnom Penh, og med den daarlige engelsken, eller heller mangelene pa engelsk hos de fleste her saa lager man bare stoerre problemer for seg selv hvis man begynner aa proeve seg paa noe som de ikke forstaar noe av. De vilel aldri forstaatt hva vi mente om vi proevde gaa av bussen for aa ta en annen (da maatte vi ogsaa sjekket innigjen paa et nytt sted, de siste bussene gaar kl 12.30, og klokken var jo naa blitt nesten 13.00.) Saa det var bare aa bite i det sure eplet og bli med paa "joyriden"med gardinene blafrende ut mellom papplaten og bussiden og humpe avgaarde uten stoetdempere(!!) paa en buss som kjoerer i hundreognitti, eller i alle fall saa fort han kunne faa kjerra til aa koste avgaarde over humper og humper og humper. Og seter som var helt loese og av plast saa vi satt hele veien og var klissvaate av svette fordi den fantastiske airconen paa vaar fantastiske buss fra 60 tallet ikke virket noe videre bra.....
Sjaafoeren stod nermest konstant paa hornet, her er det bare aa kjeore paa, koste videre, staa paa floeyta og alle andre faar passe seg for meg for jeg er stor og farlig (utenom hver gang vi ble passert av en av de FIIIINE busene som vi ville reise med :( da var det de som var stoerst og farligst...

Erik ble ogsaa paff og litt frustrert og sinna, men naar vi foerst var paa bussen bare lo han av det, og saatt og koste seg med en bok (tror han fikk lest annenhver linje mellom hver gang han hoppet i setet).
Vi bestemte oss for at det var kanskje ikke veldig morsomt aa sitte saann i seks timer, men at det ville i alle fall bli en god historie i ettertid (?)

Og vi ankom tilslutt Phnom Penh, heldigvis like i naerheten av masse bra gjestehus, fikk oss et rom (etter foerst aa ha blitt grundig lurt nok en gang av en tuktuk sjaafoer som forandret prisen paa et blunk fra 3-5 dollar som foerst var avtalt da vi ikke hadde annet enn en 5-er aa betale med... Ikke noe veksel fra han nei, for det var EGENTLIG det prisen var saann plutselig. Hah, vi visste da vi avtalte med han at 3 dollar var re ganger for mye, men godtok allikevel dumsnille som vi var. Skulle presset den ned i 2 saa hadde vi hatt i smaatt. Men vi laerer av de skitne knepene hele tiden, og blir bedre og bedre til aa vite hvordan vi skal gaa frem. (takk og pris at vi ikke hadde bare 20 eller 50 dollar seddel!!) Det hoeres kanskje smaalig ut aa krangle paa en liten dollar, men det er naa engang saann at man er med paa aa presse opp unaturlig hoeye priser hvis man tipser altfor mye eller godtar altfor hoeye priser hele tiden. Og det er jo ikke saa bra for turismen om alt plutselig blir altfor dyrt... (som de saart trenger her i landet for aa ha noe aa leve av, iom at Pol Pot i tillegg til aa sprenge nasjonalbanken og avskaffe penger ogsaa tok livet av all tidligere industri her i landet, saa sakte men sikkert klarer de naa aa bygge opp lit silkeproduksjon, faa inn avtaler om produksjon av klaer og produkter til vesten og klare seg fra haand til munn med jordbruket, men det er turismen som bringer inn de virkelige inntektene. Selv om de blir grusomt skjevt fordelt. Og at desverre er dt en del vestlige som bygger opp mye buisniss her, og stjeler en stor del av den kaken som BURDE gaatt til Kambodsjanerne selv.)

De har ogsaa tog her. Men de kjoerer 20 km i timen, jernbanelinjen er videre enda mer humpete enn de verste veiene her og det sier seg vel selv at togene ikke er av saerlig nyere dato... Under og i etterkant av borgerkrigen her nede, faktisk til ut paa 90-tallet saa var det slik at togene her ble noe spesielt utviklet. De to fremste "flatbed"-vognene fungerte som mineryddere, de neste armerte vognene var utstyrt med et digert maskingevaer huller i sidene som gav mulighet for bruk av andre vaapen fra vognen... Den foerste vognen paa toget var det gratis aa reise med (no wonder!) og den neste var halv pris... og trass i den hoeye faren som var involvet saa var det mange Kambodsjanere som var glade for muligheten til billig eller gratis resie og benyttet seg av det. Saa en reise med tog kunne sikkert vaert rustikt paa en maate, men ikke saerlig behagelig og effektivt hoeres det ut som. Ellers kan man reise med baat her ogsaa paa elven Mekong, eller paa den enorme innsjoene Tonle Sap som strekker seg gjennom nesten halve landet (og blandt annet ligger baade Siem Riep hvor vi kommer fra naa, og Phnom Penh ved denne innsjoene, saa vi kunne ha reist med baat, men det ville vi ikke). Tonle Sap er selve aarsaken til at Kambodia engang var et rikt og mektig rike, og senere grunnlaget for Roede Khmer og Pol Pot's grusomheter mot befolkningen her.

Elven som renner ut av Tonle Sap og ned mot kysten snur nemlig paa et tidspunkt av aaret naar det blir for mye smeltevann som fyller de andre elevene den munner ut i, og begynner aa renne motsatt vei oppigjen i innsjoene, noe som igjen foerer til enorme oversvoemmelser og dermed kanskje verdens beste risdyrkingsomraader. Det var dette som gjorde Angkor Riket mektig, og som gav pol Pot den sinnsyke ideen om aa toemme landets byer for aa sende alle ut paa rismarkene for aa dyrke vanvittige mengder ris, som igjen skulle vaere med paa aa gjoere landet rikt og mektig og alle menneskene lykkelige og mette. Kanskje en god tanke i utgangspunktet, men som vi vet saa er resten av historien langt fra lykkelig eller vellykket.

Vi har bestemt oss for aa droppe de triste og grufulle "turistattraksjonene" "The Killingfields"som er noen av de mange massegravene som ble brukt da de torturerte og drepte for fote under Roede Khmers styre, der det ogsaa er reist et digert monument som inneholder flere tusen hodeskaller og benrester etter de stakkars menneskene som endte sine dager paa en grufull maate her.Og "S21"(et beryktet fengsel/konsentrasjonsleir/tortursted og et sted der mange akademikere, barn, kvinner, menn, eldre og tilogmed spebarn moette sin doed. Stedet var egentlig en barneskole, men under Roede Khmers ledelse ble klasserommene bygget om til aa huse hundrevis av bittesmaa celler...) Dette er de "store"turistattraksjonene"som alle som kommer til Phom Penh foeler at de maa se, men Aasa har sett det foer og orker ikke en gang til, og derfor har vi funnet ut at vi heller har lyst aa finne ut av noen kjekke ting aa gjoere her i byen. Som feks aa spise paa en av de mange restaurantene som har dukket opp som steder der gatebarn kan faa seg en utdanning og laere seg aa bli kokk eller servitoer eller aa starte og drive sin egen bisniss. Noe som har foert til at flere tidligere gatebarn i dag jobber paa noen av de beste hotellrestaurantene her i byen.... Saa det finnes en hel del positive ting aa gjoere her. Den grufulle historien er grufull nok uten at vi skal gaa dit. For min egen del ble det i alle fall altfor wierd sist jeg var her. Aa skulle vaere turist i det som for noen var helvetes forkammer, og et sted de aldri skulle forlate i live. Jeg vet at de ogaa driver turisme i konsentrasjonsleirene fra 2. verdenskrig, men for meg blir den formen for turisme bare litt for rar. Det gjoer selvsagt sterkt inntrykk, men man foeler seg som en intrenger paa noens tragedie og grav hvis det er mulig aa forstaa?

I dag skal vi dra til Thailands ambassade og ordne oss et 60 dagers visum slik at vi slipper aa reise ut av thailand flere ganger naar vi naa kommer tilbake. Saa skal vi finne ut hvor vi skal dra videre herfra, kanskje unne oss en Khmer massage og finne ut hvilke kjekke ting denne byen har aa by paa.
Men naa ma vi dra for aa rekke ambassaden :)
Storklem til alle dere som foelger med paa reisen vaar her paa bloggen!

torsdag 21. februar 2008

Romantiske Kambodia!!

Ja, du leser rett. Kambodia, landet vi forbinder med saa mye forferdelig historie. Med Vietamkrig og miner, Pol Pot og massegraver og oedeleggelse av kulturskatter saa vel som mennesker med akedemisk og religioes utdanning. Og dermed ogsaa, full stopp i utviklingen sammenlignet med enkelte naboland. Men her er ogsaa grunnlag for store sterke opplevelser, og det henger en eim av romantikk i luften her.
Vi landet i Siem Riep i dag med et noe forsinket fly fra Bangkok og fikk med oss en blodroed solnedgang over de gamle tempelruinene paa veien til hotellet.
Vel fremme paa Pavillon Indochine (som dere finner paa nett om dere er nyskjerrig paa hvordan vi bor...) ble vi motatt som kongelige. Det maa nevnes at dette er et av de dyreste stedene vi kommer til aa bo paa denne turen sannsynligvis... (Og det er Erik sin Valentinesgave til HELDIGE meg, med verdens snilleste kjaereste, sammen med massage og middag som ble inntatt 14. Februar.) Vi bor ca 3 meter fra bassenget, bare adskilt av vaar lille private balkong... Her er naa "natt"og bekmoerkt, men med en diiiger fullmaane som henger gul og fin paa himmelen (paa solkrokene sine -sant Magni?) Rundt bassenget og restauranten og alle gangveiene er det palmer og andre groenne planter. Fra tempelet rett borte i veien her hoeres munkenes monotone boennesang, og overalt langs siene her inne er det tente oljelykter.
Veien utenfor er ikke asfaltert, som veldig mange veier her i Kambodia. Saa den er roedbrun og stoevete. Her er veldig veldig annerledes! Det er som aa tre inn i en film. Selv om jeg har vaert her foer saa er den en delig foelese aa vaere tilbake. Litt som aa komme hjem paa en rar maate. Fordi jeg har saa gode minner herfra sikkert.
Naa er det gaatt seks aar siden sist. Den gang var det juli og lavsesong her i regionen, samt at det var bare knappe aaret etter 11. September, da turismen var paa lavgir over hele verden. Ingen turte jo aa fly den gangen, tilfelle flyet ble sprengt ;) Den gang hadde Kambodia ganske nylig aapnet grensene sine for turister, og med den nedgangen som var for turistindustrien verden over saa var det lave besoekstall for Siem Riep og Angkor Wat. Likevel syns vi her var horder av mennesker den gangen. Naa vet jeg at utviklingen her har eksplodert, og at det bygges og bygges og bygges nye hoteller og resorter over en lav sko. Saa jeg har staalsatt meg for ikke aa faa opplevelsen denne gangen oedelagt av at her er blitt saa forandret og at her er saa mye folk. Vi skal nyte disse dagene til vi er saa lei av stein og ruiner at vi er ved og spy... ;)

Beklager at vi har vaert saann paa etterskudd med bilder i det siste, vi har shoppet til vi droppet, det er grunnen. Har hatt noen intense dager i Bkk, og vaert drita slitne paa kveldene, bare saa vidt vi har orket massage.... LOVER bilder og mer info om Bkk senere. Men kan fortelle at jeg har funnet en thaimann som jeg har tenkt aa ta med hjem i lommen, han gav meg den beste massagen jeg noen sinne har faatt!! Mine saare shopping og Chinatown muskler ble saa uendelig lykkelige da han strakk og trykket vekk all smerte og slit fra dem paa en helt fantastisk maate nesten uten at det gjorde vondt i det hele tatt... Saa Nonk vet det ikke, men han maa nok flytte hjem til Nattlandsveien og gi meg og Erik massage hver dag! ;)
Har ellers sendt hjem 4 kilo shoppingresultat i posten ;)
Og mere kommer det nok til aa bli.

OBS OBS THAI TELEFON NR VAARE VIRKER IKKE I KAMBODIA> INNTIL VIDERE< style="font-size:130%;color:#ff0000;">GRATULERER MED DAGEN MAGNI!!!!!!! (I morgen, den 22. Februar)
Og Grattis til fetter Oeyvind som fyller 29 for foerste og siste gang i dag!
Og grattis med overstaatt til kusine Hilde som fylte den 18de....

Men naa maa jeg gaa og treffe Erik for en romantisk fullmaanemiddag her i Kambodia. Han hilser selvsagt ogsaa.

(Munkesangen har naa gaatt over til aa blandes med mer tradisjonell asiatisk plingplong og nydelig asiatisk kvinnestemme... Litt saann de gjerne spiller paa kinarestauranter hjemme for aa skape stemning. Lovely! We love it!)

onsdag 20. februar 2008

Noen siste bilder fra Railay/Tonsai

Tilfelle du skulle vaere i ferd med aa doe... No worries!

Fra veien hjem til railay Garden View, sm gikk gjennom kjoekkenet paa en restaurent. Mest interessante hjemveien jeg noen sinne har hatt ;)
Man kan jo se for seg at man maatte gaa gjennom kjoekkenet paa hvilken som helst restaurant hjemme for aa komme hjem. Forresten saa bodde jo Halvard et sted han maatte gaa gjennom en gravsteinsbutikk paa vei opp til leiligheten. Den er ogsaa litt interessant. Saerlig naar du tar noen med hjem paa nachspill litt god og brisen liksom ;)
Fra samme veien gjennom kjoekkenet, naa er vi inne i oppvaskomraadet, som foregikk i baljer paa stien vaar ;)

Valentinesgaven fra meg til Erik i aar. Klatreguide.

Solnedgang Tonsai


Den sinnsykt kule og praktiske reiseklesnoren vaar som vi er saa stolte av at vi maatte ha den med paa et bilde... To strikk tvunnet sammen gjoer at man ikke trenger klyper, bare feste ting melleom strikkene. Helt enkelt genialt!

Thaimat


Paa bar

Foto: Åsa/Erik

søndag 17. februar 2008

Sjoeroeveri og litt landeveisroeveri. Nesten i alle fall

Fremme i Bangkok! Phew.... Naa sitter vi her svette og skitne og venter paa at rommet vi endelig klarte aa oppdrive skal bli klart til oss. Klokken er 07.00 og vi har allerede vaert oppe og rundt omkring i en time.
Vi er litt utslitt etter lang varm busstur og en noe hasardioes start paa reisen i gaar.
Da vi ventet ppaa longtailbaat som skulle ta oss til Ao Nang, den stranden der vi skulle bli hentet for aa ta bussen fra saa kom plutselig en langhaara fyr som ikke haddde samme t-skjorte som de andre organiserte taxi-boat sjaafoerene og ville kjoere oss til stranda (vanligvis maa man vente til de syns de har mange nok passasjerer -som vanligvis er 7) derfor hadde vi sittet en stund og var glad for aa bli tatt med, men syns det var litt rart at han ikke virket som om han var en av de organiserte liksom. De har nemlig et system for hvems tur det er og saant. Men vi tenkte siden han tok penger av oss midt fremfor de andre at det var ok.... Eller det vil si, jeg tenkte det, Erik var litt skeptisk. Da vi satt klare i baaten kom plutselig fire lokale karer med langt haar, besmykket med oerten soelvsmykker med digre semi-gem stones i, og bob marley t-skjorter o.l MEd andre ord saag de kraftig ut som om de kansje kunne vaere lokale marihuana dealere, de kastet seg i baatn og det bar avgaarde. Og da vi kom dit vi trodde vi skulle kjoerte de bare rett forbi!! Og inn i en litt luguber elvemunning der det stinka dritt, paa andre siden av et nes, der ble vi dumpet.... Naa var turen over liiksom. Og mannen paa reisebyraaet vaart hadde jo sagt at vi skulle bare gaa rett av baaten og opp i gaten og finne "traffic police". Det var liksom litt pussig aa spoerre den der roever-gjengen om de kunne fortelle oss hvor politiet var, og de visste de kanskje heller ikke, for vi fikk bare beskjed om turn right og gaa to min. JADDA!!! Det var ca 20 min aa gaa tilbake dit vi skulle, og det var helt paa haaret at vi rakk det i det hele tatt. Saa svette etter aa ha loept avgaarde med baggasjen ble vi satt i en aappen buss som kjoerte vel en halvtime mot Krabi. Herfra gikk turen videre i verdens tregeste digre buss til Surathani. Denne bussen trodde vi at vi skulle kjoere rett til Bangkok, men plutselig blir vi dumpet midt i moerke natten av den bussen ogsaa, litt saann in the middle of nowhere, og fikk beskjed om "no worrie, buss come pick you up..."
TILFELDIGVIS saa var det saan at familien som bodde der vi ble dumpet hadde et lite restaurantkjoekken og de fortalte oss om igjen og om igjen at dette var siste stoppested foer bangkok. JA haha tenkte vi, men turte naa ikke annet ennn aa spise der da, saann i tilfelle.
paa veggen stod det malt "please take no picture" saa vi forstod jo at aktiviteten de bedrev var mildt sagt lyssky.
Etter en stund ble en liten gjeng 'go nite buss bangkok" plukket opp av nok en liten aapen buss som tydeligvis skulle frakte dem til neste bussen. Saa fikk vi beskjed om at buss full, no wolly, will come new buss, alive bangkok same time...
JA ja, vi faar smoere oss med taalmod da, ikke annet aa gjoere der vi satt hjemme hos mafiaen(?) og ventet paa en buss, forhaapentligvis, midt i nattemoerket....
Men plutselig stod der en diger VIP buss i oppkjoerselen og vi var berget. Resten av natten sov Aasa mens Erik proevde sove. Klokken seks rullet vi inn i BAngkok, og ble satt av midt i gaten like ved Khao San Road.
Utenfor bussen stod Turist Politiet og tok en haug med bilder av bussen og sjaafoeren og hans hjelpere, og de sa til oss at vi maatte sjekke all baggasje og at ikke noen verdisaker var borte. Look for your money sa de.
HUff, saa sa vi endelig var fremme var i tillegg alt fullt.... Er jo soendags morgen og i helgen har ting en tendens til aa fylles opp, Saa erik ble sittende paa en liten cafe med all baggasjen mens Aasa gikk fra sted til sted og tilslutt faikk et rom!! Hurra! Og det har tilogmed aircon OG ikke MINST!!! VARM DUSJ!!!!!!!! Vi gleder oss! Vi er svett og dritten, etter masse loeping med masse tung baggsje og lang natt paa svett buss, og vil ha dusj NAA!
Naa maa Aasa holde Erik litt med selskap med ventingen her, Klem til alle dere hjemme! Bilder kommer snart, naar vi har noen aa publisere. (Men ikke av det "skumle" mafiastedet ;)

lørdag 16. februar 2008

Paa reisefot igjen

Vi sitter naa og venter paa en baat som skal frakte oss vekk fra dette nydelige stedet... SNUFS! Det er alltid trist aa dra naar man har hatt det fint ett sted, men vi har andre ting vi har lyst aa se og oppleve ogsaa, saa det er bare aa rive seg loes. I natt blir det nattbuss til Bangkok, saa maa vi ordne billetter og Visum til Kambodia og Vietnam. Foreloepig er det de to landene som staar paa plakaten som neste stopp. Saa faar vi se om vi faar tid/lyst til Laos. Vi er litt saann hektet paa strandliv for tiden, og tenker aa ta en firedagers i Siem Riep for aa se Angkor Wat ordentlig. Saa til Vietnam og mere strand og kystliv....
Vi haaper ogsaa aa rekke weekendmarkedet i Bangkok i morgen, og faa shoppet litt (Jorun M; betse mulighet for aa finne den vesken...)
Og en tur ned til Pattaya i leiligheten til Gerd og Erling og legge fra oss litt greier foer vi drar ut av landet.
Ha det bra saa lenge alle sammen, vet ikke helt naar som blir neste gang vi faar blogget.

onsdag 13. februar 2008

Tur til (den blaa?) Lagune

Elisabeth og Frode dro herfra for noen dager siden, og vi oensker Elisabeth fortsatt god ferie :)

Paa vei ned mot lagunen

Traer med litt stoerrelse i jungelen

Erik in the jungle

Aasa paa vei ned den noe bratte stien


I bunnen



Erik paa vei oppatt

Etterpaa gikk vi til et utkikkspunkt... fra bunn til topp ;) Her ser dere Raialy West paa venstre side, og Railay East paa hoeyre side

The lovely couple

Foto: Åsa/Erik

Mat er kunst...

En vannmelon

Den stolte kokken

Vi sier bare, joess!

Foto: Åsa/Erik

Lokale klatrehelter

Noen bilder av en fantastisk dyktig fyr som trener en zen-aktig buldring sidelengs langs hele stranden. Naar de andre driver show off for turistene gjoer denne fyren mye vanskeligere ting sidelengs, og det ser nyydelig ut! Som saaakte film!



Den lokale klatrehelten Erik paa vei mot stranden

Lokale gutter leker seg i stalakittene





Foto: Åsa/Erik

Mer bilder, blanda drops

Detalj fra badegulvet paa den forrige bungalowen vaar

Vi fikk gave, aah saa soett!

Ja blaamerke under foten er faktisk mulig!

Erik spiser Chicken Satay. NAm NAm

Aasa paa stranden

Saa godt som det eneste bildet vi tok paa dagsturen ti Phi Phi. Langt i bakgrunnen Maya Bay hvor de spilte inn the Beach, og tusenvis av speedbaater...

Nok et bilde fra bungalowen vaar paa Railay Garden View

Same Same, but different angel


Og badet der...

Foto: Åsa/Erik