Bildet er av den New York-baserte jentegruppen Cibo Matto, bestående av de japanske jentene Miho Hatori og Yuha Honda. Sistnevnte datet i en periode Sean Lennon, sønnen til Yoko Ono og John Lennon, og forholdet resulterte i flere samarbeidsprosjekter.
Jentene gikk desverre hver til sitt i 2001. Musikken deres er veldig variert. En låt jeg liker veldig godt er Moonchild, og går du til musikkbloggen min kan du høre et par andre låter av det mer morsomme slaget. Her kan du dessuten høre dem synge sin versjon av Serge Gainsbourg-låten “Je t'aime moi non plus” (du vet denne herlige klassikeren).
Franskopplæringen i starten av Cibo Matto-opptaket er min favoritt, mer enn selve versjonen av låten! Veldig sjarmerende...
Blæh, ligger her og feber-svetter. Ganske så pyton, men jeg er jo så absolutt ikke alene om det for tiden... Godt er det da å ha oppdaget den fantastisk kule og behagelige franske hip-hop'eren Wax Tailor. Advarsel: Medfører fare for avhengighet, men anbefales likevel på det aller sterkeste!! Mannen har nylig sluppet sin tredje plate, så det er jo lov å håpe at noen lure booking-folk henter ham til en konsertscene nær deg. (Og meg!)
Denne damen har et fantastisk navn! I tillegg lager hun kul musikk, og er god å synge også. I dag har hun sluppet sin tredje plate. Og DU bør sjekkehenne ut!
Jeg kjøpte hennes første cd for en del år siden uten at jeg visste noe om henne. Jeg kom over den for en femtilapp, syns coveret såg kult ut og fikk en følelse av at det kunne være noe bra... så jeg tok sjansen og kjøpte den. Og det har jeg ikke angret på!
Desverre oppdaget jeg nettopp at hun hadde konsert i Bergen for en uke siden... Litt sent å oppdage det nå. Men hvis du foreksempel er i København, Turku, Stockholm, Paris eller Oslo i løpet av den nærmeste tiden, så kanskje du kan få sett henne der.
(Se forresten så fin hun er på dette bildet her... Jeg liker den skrå luggen. Hadde det ikke vært for at Erik har bedt på sine knær om at jeg skal ha lang lugg en stund, så kunne eg godt ha tenkt meg å skrådd den sånn.)
Dette er to låter som spilles en del på radio for tiden, og som hyller to av verdens mest fascinerende byer! Nemlig Mini Viva sin Left My Heart In Tokyo og Jay-Z feat Alicia Keys med låten Empire State of Mind.
New York og Tokyo er i alle fall begge i en klasse for seg blant de storbyene jeg har vært i...
Hver gang jeg hører en av disse låtene blir jeg minnet om at jeg MÅ tilbake en gang. Det er jo ikke så lenge siden jeg var i Tokyo, men det har faktisk rukket å bli ti år siden mine tre måneder i New York... Altfor lenge siden!
Jeg prøver noe nytt... og har laget en blogg til. En ren musikkblogg. Der kommer ingen vanlige innlegg, bare videoer med musikk som jeg digger. Planen er at det skal bli lite av listepop, og mer av god musikk som jeg syns flere burde få med seg. Så får vi se om jeg klarer å følge opp.
Min kjære søster passer hele tiden på å gi meg musikalsk påfyll – så med hjelp fra henne byr jeg i dag på tre herlige låter fra duoen CocoRosie. Det passer spesielt fint at det er etter innspill fra min søster, siden bandet er satt sammen av nettopp to søstre. Nemlig Bianca Leilani og Sierra Rose Casady, med kallenavnene Coco og Rosie, altså CocoRosie. Les mer om jentene på Wikipedia.
Jeg har skrevet om Emiliana Torrini tidligere. Men drit i det. Låten Me and Armini er så fin, at den er vel verdt å høre minst en, to, tre, fire og fem ganger til.
Dette er kanskje mer sommer- enn høstmusikk. Men vi tar den med likevel. For den er wunderschön – eller noe sånt (jeg hadde bare et år tysk valgfag på gymnaset). New Soul med fransk-tunisisk-israelske Yael Naim. Denne låten brukte Apple da de lanserte MacBook Air. Så vet du det. Yael Naim har også gjort en versjon av Britney Spears sin låt Toxic. Faktisk ganske så fint.
Det er helt absurd... når jeg bevisst bestemmer meg for å ha en bloggpause, og at det er ok, så blir jeg plutselig mer aktiv enn vanlig. Mens når jeg er helt sikker på at jeg skal blogge masse, så forsvinner iveren, og jeg går rundt med dårlig samvittighet for å la den ligge brakk. Men nå ser det ut til at jeg er litt inne i steamen igjen. Så da kjører vi på med enda flere vakre låter. I dag er det Inara George sin tur med låten FoolsIn Love. Høststormen uler ute. Inne er det varmt og godt, te i koppen og musikk i ørene.
Siden jeg allikevel var så godt i gang i dag... Her er en nydelig video, og en låt som blir finere og finere jo flere ganger man hører den: Regina Spector med Fidelity.
Jolene - Dolly Parton sin låt som ble så forferdelig grusomt utslitt for noen år siden da alle - ABSOLUTT ALLE – skulle gjøre sin versjon av den. Men det er en fin låt tross alt, og den desidert beste versjonen jeg noen sinne har hørt gjorde Susanna i «Susanna and the Magical Orchestra» på en konsert på Det Akademiske Kvarter i Bergen, for sånn circa fem år siden. (Du kan høre den her.)
I dag er en hel del heldige mennesker på releasekonsert med S&tMO på Parkteateret i Oslo. Og i morgen kan alle siddiser gå mann av huse, før hun følger på med Kongsberg, Drammen og neste helg - Bergen! Noe som egentlig er helt tipp topp. Bare det at jeg kan desverre ikke gå på den konserten... Alle som har anledning til å komme seg på konsert med hennes magiske orkester bør bare ta turen! Men i mellomtiden kan man selvsagt lytte til musikken på MySpace. Palpatine's Dream og Love Will Tear Us Apart er personlige favoritter.
Update: For helt spesielt interesserte så kan jeg fortelle at jeg ramlet over trance-versjonen av S&tMO sin Jolene-låt. Jambalaya! Let's dance...!
Det kan se ut til at jeg får skrivekløen ut på jobb for tiden, for jeg har ikke følt den store blogglysten på lenge. Men jeg har ikke tenkt å legge bloggen helt død enda, så jeg skal prøve å drive litt livreddende førstehjelp på den sånn inni mellom. Til dess at aktiviteten tar seg opp igjen helt av seg selv. I dag betyr det at jeg byr på låten Hustle Rose, med Metric.
I dag starter Søfteland Rock 'n' LoL festival. Det er en liten festival på en gård på Søfteland, som igjen er et lite tettsted langs veien mellom Bergen og Os. Festivalen hadde sin spede start for tre år siden da en kameratgjeng ville leie et lokale for å holde konsert. Guttene fikk avslag -fordi de var for unge. Andreas og broren William, som er de administrative drivkreftene bak festivalen, var dengang 19 og 22 år. De var kanskje for unge til å få leie et lokale, men på ingen måte tapt bak en låvedør. Fylt med et pågangsmot som er tenåringer forunt fikk de bevist at de faktisk var voksne nok til å arrangere en hel festival! Til slutt endte de nemlig opp med å arrangere endags rockefestival i FORELDRENES HAGE (!!), for 200 innbetalende -med festivalcamp og det hele! Søfteland Rock 'n' LoL var en realtitet. Året etter fikk guttene låne jordene på gården til en lokal bonde, og utvidet til to festivaldager, med 600 innbetalende. (Les historien her.)
Jeg intervjuet Andreas (21) i forbindelse med min nye jobb som journalist i lokalavisen på Os. Han var så full i entusiasme at jeg i løpet av samtalen ikke kunne annet enn å love at jeg skulle innfinne meg på festivalen. I går var vi innom festivalområdet for å kikke. Stedet er herlig idyllisk, scenen er hjemmesnekret av paller og presenning. Campen er åpnet, og bondet ruslet rundt og såg til at alt gikk ordentlig for seg. Helt strålende! Vi planlegger å ankomme i fallskjerm, noe gutta ble ganske så begeistret for.
Andreas fortalte også at flere av årets band ringte DEM og spurte om de kunne få lov å komme og spille på festivalen deres! Dermed har årets festivalprogram blitt ganske så imponerende. Blant dem som spiller er flere av årets Urørt-artister, band med låter som ruller og går på P3 sine spillelister. You gotta love them young guys altså! Helt fantastisk at de får til dette. Møt opp på Søfteland og støtt helhjertet opp om festivalen deres! (Men vær forberedt på innpåsliten klegg.)
Dyrt er det heller ikke...
Billetter: 220/270/375 kr (fre/lør/festivalpass). For mer info se softelandrock.no
Snart skal det komme noe annet enn bare musikkinnlegg her... Jeg lover. Fokuset mitt har bare vært et helt annet sted enn i bloggverden den siste tiden. Det er sol, det er sommer, det er varme, det er frihet og lykke! Og jeg har begynt i ny jobb, som jeg skal fortelle mer om en annen gang.
Når jeg kjører til jobben om morgenen og denneKingsofLeon-låten dukker opp på radioen må jeg skru lyden opp! Masse opp... Selv om den grenser til å være litt melankolsk får den meg til å føle meg så utrolig lykkelig!
Dette er en av mine favoritter innen sommer- og danselåter. Den ble spilt igjen og igjen og igjen på hoppfeltet på Voss, den sommeren jeg tok fallskjermkurs. Det var fantastisk sommervær, jeg var fylt med adrenalin, frykt, nerver og stress samtidig som alt var helt fantastisk spennende og vanvittig gøy. Hver gang det nærmet seg neste hopp ble jeg kvalm og nervøs og følte meg døden nær. Men av en eller annen grunn var det sånn at hver gang jeg stod klar med fallskjermriggen på ryggen og hjelmen i hånde, så kom denne låten dundrende ut av høytalerne, som ved et trylleslag. Den fikk meg til å føle meg glad og tøff nok til å gå til flyet, og å glede meg til frittfallet og skjermturen etterpå.
Nå blir det sansynligvis litt stille fra denne fronten noen dager. God helg! Jeg skal nyte sol, gress, musikk og tropenetter -hvis yr.no holder det de lover... (Og det gjør de jo, sant?)