fredag 27. februar 2009

venninnetur til København

Fra Christiania i København 
Foto: sco's photostream Flickr Creative Commons 

Nå nærmer jeg meg reiseklar. Om noen timer går turen til flyplassen. Helgen skal nemlig tilbringes i København sammen med fire barndomsvenninner. Det er mange, mange år siden vi fem har brukt så mye tid sammen. Vi må vel kanskje helt tilbake til slutten av åttitallet... Så dette blir nok koselig. Jeg gleder meg! Foreløpig går planene ut på å slappe masse av med kafeer og butikker. God helg!

mandag 23. februar 2009

sparegris for krisetider

litt prat om mat

 Foto: Mari Svenningsen for opplysningskontoret for kjøtt, Matprat.no
Jeg har litt dilla på matprat.no. Der er utrolig mange fristende retter når man er tom i hodet og trenger ideer til middagen. Du kan faktisk sende oppskriften direkte fra matprat.no til noens mobil, grei måte å sende avgårde dagens handleliste...! Jeg liker dessuten godt at de har delt inn i foreksempel raske retter, sunne retter og retter fra hele verden. Jeg har planer om å prøve meg på disse vårrullene en dag jeg har god tid. Men i dag blir det en sunn skinkegrateng med salat til tenker jeg.
En annen fin-fin ting med matprat.no er at det er lov å bruke de fine bildene deres når man blogger. Faktisk kan alt materialet på sidene brukes fritt. Så lenge de blir omtalt i gode ordelag og man husker kildehenvisning. Kjekt!

rødt lys på jobben

Photo: Béni Rivière's photostream at Flickr creative Commons
I dag har jeg lyst å anbefale dere å lese Karianne sin artikkel fra den noe spesielle jobben hun har mens hun studerer i Australia. Nemlig som resepsjoist på et bordell. Gå hit og finn side 18. God lesing!

søndag 22. februar 2009

hipp hipp hurra!


Verdens aller beste søster har bursdag i dag! Gratulerer med dagen kjære Magni-mor. Håper det blir deilige kaker, fargerike ballonger og massevis av gaver til deg i dag... Jeg er kjempe glad i deg!!

god morgen med marie antoinette


Jeg var litt tidlig våken i dag. Erik har vakt og skulle på morgenmøte. Vanligvis sover jeg rett gjennom hele alarmklokken og merker knapt at noe skjer rundt meg når han drar avgårde altfor tidlig. Men i dag våknet jeg skikkelig. Klokken 7 en søndag. Da ble det til at jeg like godt beveget meg inn i stuen og satte på en film. Marie Antoinette. (Se trailer her.) På tross av at det var tidlig var jeg våken nok til å oppdage en liten detalj innimellom alle de nydelige kostymene og all staffasjen.... Gå hit, og sjekk hva som skjer når du kommer til 0.10.... Et bittelite tidsavvik eller..? Brukte de kanskje Converse på Versaille?

søndag 15. februar 2009

til ettertanke

Kommentar av Heidi Nordby Lunde (aka bloggersken Vampus) hos ABC-nyheter, om hva vi etterlater oss på nettet når vi dør.

skjerp dere Dagbladet!

Photo: Flickr Creative Commons Neo Gabox's photostream 

Jo, nei, før jeg gir meg i dag må jeg bare ha med meg en ting til. Jeg har nemlig brukt halve morgenen i dag på å irritere vettet av meg over en ubeskrivelig dårlig feature-artikkel i Dagbladet. Nemlig denne om situasjonen i Venezuela, i forbindelse med at der er valg nå.

ALT ved den artikkelen irriterer meg. For det første virker journalisten forutinntatt. Han har tydeligvis bestemt seg på forhånd for hva han vil ha folk til å si. Foreksempel et stykke ned i artikkelen hvor han intervjuer en av Chavez sine rådgivere. Der kommer dette: 

"— Jeg jobbet høyt oppe i systemet til Mr. Chavez i mange år, og så aldri ett eneste tilfelle av korrupsjon. Jeg kan ikke tro at opplysningene du sitter med er sanne!

Mitt møte med mannen startet ikke så bra."

Hallo i luken, ditt møte med mannen startet ikke så bra? Hva er det for slags journalistisk uttalelse? Journalisten er tydeligvis ikke fornøyd med mannens svar. Derfor syns han ikke møtet starter særlig bra. Han ønsket sannsynligvis at intervjuobjektet skulle fortelle noe snacksy om korrupsjon i regjeringen. Slik innrømmer journalsiten at han har en agenda med intervjuet/artikkelen. PINLIG! (Dessuten, som et lite sidesprang, så er det vel særdeles lite sannsynlig å tro at du som journalist vil møte noen som STARTER intervjuet med å åpne seg opp og komme med saftige avsløringer. Det vil vel i alle tilfeller være mest realistisk å tro at slike opplysninger EVENTUELT ville komme godt uti et intervju, etter at man har oppnåd fortrolighet. Eller hva?) 

Ellers så irriterer jeg meg over dårlig språk og at artikkelen er rotete. Den hopper fra det ene til det andre uten å holde den røde tråden. Deretter er alle detaljene irriterende. Som at han bruker et bilde som skal illustrere hvor SYKT MYE Venezuelanerne kjører bil. Bildet har et par store hus i fokus, med bare noen få biler nederst i kanten. Veien er ikke i nærheten av fylt opp av biler. DÅRLIG ILLUSTRASJON!!
Og hva i alle verdens dager har bildet av en uskyldig, smilende femåring, med en pistol i hånden, å gjøre som illustrasjon over all kriminaliteten i landet? Hallo?

Historien om hun som skal begrave faren sin er også helt absurd oppi det hele. Jeg forstår ikke hva den har med saken å gjøre. Over hele verden må man betale for å begrave sine døde. Hva har det med Chavez og valget å gjøre? Dessuten, så er kommentarene om den dårlige tv-en og det at hun ikke tar seg tid til å være ute og kjøre bil også helt borti natten. Javel, so what!? Er det Chavez sin feil det også?  

Så er det det med disse røde pengene som Chaves kjøper seg velgere med. Hva med alle de familiene som kanskje har et bedre liv fordi de får statlig støtte? Hvorfor har ingen av dem fått uttale seg?

I tillegg skal man ikke ha seg selv med i historien når man skriver en featureartikkel som denne. Det tar seg bare ikke ut. Denne ÅPNER med: "Jeg kjede-hoster, drosjesjåføren nynner til latino-pop på radioen. Begge sitter vi i en taxi...."

Jeg er skuffet over at Dagbladet presenterer leserne for så dårlig vare! Men nå skal jeg gjøre noe mer fornuftig enn dette. DA må dere ha en fortsatt god søndag.

til opplysning


Blogginnlegg uten bilder kan være litt kjedelige. Men så er det ikke alltid man har et bilde selv som passer, og så er det strenger regler for hvordan man har lov å bruke andres bilder. På Flickr er det en kjekk mulighet. Creative Commons. Les mer her.

Har forresten opprettet en egen bloggmail. Hvis noen vil ta kontakt kan de sende en mail til denne adressen: min.magiske (snabela) hotmail.com

Følg ellers med på Norgesnytt.eu for nyheter/artikler produsert av elever på skolen min.

Det var vel alt for denne gangen.

tiddelibomtur

Hemsedal forrige helg. Foto: Privat
I dag skulle jeg vært på fjellet og stått på ski, som forrige helg. Men i går fikk jeg en skikkelig ME-smell. Da jeg kom hjem etter tur til Fløyen med Helen, var jeg fullstendig pumpet. Som om vi hadde besteget Mount Everest. Jeg måtte takke nei til festeligheter og ja til sofa, og det var så vidt jeg fikk i meg mat før resten av kvelden var historie. Derfor måtte jeg også si nei til både fjelltur og bassengmoro i dag.

Om gårsdagen: Bergen er i snøekstase. Veiene opp mot toppen av Fløyfjellet var fulle av mennesker i alle aldre som akte eller stod på ski. På toppen ble det lang skravlepause i den fine kafeen der. Det er ingen tvil: Jeg er altfor sjeldent på Fløyen, drikker for sjeldent varm kakao med stivpisket krem og det blir altfor lenge mellom hver gang jeg ser Helen!

studentliv

Man blir foret med reklame og gratis smaksprøver. Kjærkomment tilskudd til en slunken studentlommebok. Dette kom jeg hjem med på fredag.

føkk åff!

Jeg beklager språket mitt. Men noen ganger passer sånne fraser best. Jeg har fundert en god stund nå. Skulle jeg ha flyttet bloggen til en annen adresse, eller lukke den slik at bare de med tilgang kan lese den? Men jeg har kommet frem til at jeg foreløpig lar ting være som de er. 

Det å utlevere bitte små biter av seg selv på nett er noe jeg har hatt et ambivalent forhold til helt siden jeg startet bloggen, og det kommer jeg sikkert til å ha så lenge jeg fortetter å ha den. Men så har jeg tenkt dette: Min Magiske Verden er ikke et realityshow, i beste sendetid, på en stor kanal, med en million seere (lesere). Bloggen min er i beste/verste fall oppe i ca 50 lesere om dagen, og en del av dem er "faste lesere". Jeg har heller ingen ambisjoner eller planer om å vokse og bli blant de mest leste bloggene. Jeg skriver mest for min egen del, litt for venner, familie og andre som liker siden og er innom og kommenterer. 

En annen ting jeg har tenkt på er dette: Jeg holder på med en utdanning innen journalistikk. Skal man jobbe som journalist og leve av andre menneskers hitorier, så syns jeg at man bør tørre å dele litt av seg selv også. Hvordan skal man ellers kunne forvente at andre skal gjøre det?

Det er en ting du som leser blogger må huske: Uansett hvor utleverende forfatteren av bloggen virker, så er det bare en liten mikrodel av livet deres du som leser får innblikk i. Og liker du ikke det de skriver om; så kan du jo bare la være å lese det! Føkk åff! Nettet har en trilliard andre sider tilgjengelig for deg å bruke tiden din på. 

Hvor personlig syns du det er greit at dem som blogger er?

fredag 6. februar 2009

Lørdag i pudderkø

Mens vi suser avgårde langs E16, serverer jeg dere en tekst jeg skrev som oppgave på skolen i dag. Enjoy (eller ikke):

Meg, Helene og ukjent mann i stolheisen i Myrkdalen forrige lørdag. Foto: Privat

Helgen har landet og byfolket er klare for kø, snø, sol og action.
Tekst: Åsa

Det er lørdag morgen og januarsolen stråler fra skyfri himmel over Myrkdalen. Parkeringsplassen fylles tidlig opp. Ordnung muss sein en tindrende morgen. For hver tiende meter står en smilende refleksvest og vinker bilene på plass. Ut av dem velter mennesker i fargerikt ullundertøy og sine fineste skiklær, før de begir seg med forventningsfulle klampeskritt mot bakken.

I kortutsalget er det slutt på ordenen. Ingen smilende refleksvester som sørger for fildeling. Inne er det også kortutsalg, hvorfor er det ingen som forteller det til de som står og fryser i køen ute? En grønnkledd gutt bakerst i den lange køen er oppvakt nok til å klare seg uten vegvisere.

- Køen inne ser kortere ut. Gå inn dere, så holder jeg plassen vår her, sier han til vennene.

Det tar ikke lang tid før han innser at han hadde rett, og stamper inn i varme og fellesskap. Like etter er de klar for fart, med hvert sitt heiskort i lommen.

Stolheisen har stoppet. Vi beklager teknisk feil. Den er eneste vei opp i den myke, hvite herligheten. Køen vokser seg raskt stor, feit, lang og utålmodig. Heisførerne jobber på spreng. De har ikke råd til å få rykte på seg om at heisene til stadighet stopper. Etter hvert sklir fulle stoler ut fra bunnen av bakken. Skifolket fyller dem med latter og glede.

På toppen av bakken står en skiinstruktør og lærer de tre voksne elevene sine å ploge og stoppe trygt.

- Med brede ben får du mye støtte, og du ser at det går ikke særlig fort. Nå kjører du mot meg. I ditt eget tempo. Kjenn at du har kontroll, og at farten passer deg. Ikke tenk på de andre, sier instruktøren til dem.

En etter en snegler elevene seg nedover med livet som innsats. Som en skilpaddekø. Ved siden av dem setter en mann utfor sammen med barnehageungen sin. Den lille ser fullstendig uredd ut der mellom bena på sin far, i tau og sele.

I bunnen av bakken har to snowboardgutter spottet kompisene midt i køen til trekket. Fylt med en selvtillit bare gutter i den alderen har, løfter de repet som markerer køen, og smetter inn til de andre.

- Jææla bra det hoppet oppi her! Tok en feita treseksti, skryter en av dem til de andre.

De enser ikke at det står flere meter med mennesker bak dem, som har ventet lenge allerede. Men ingen sier noe til dem. Tenåringsadrenalinen får pumpe helt i fred for sure miner. Er det solen og påskestemning i januar som gjør folk sløve og blide?

I varmestuen er hvert eneste bord, og hver eneste benk, full av hjelmer, klær, folk og mat. Pølsekø og tissekø. Kø, kø, kø.

En familie diskuterer ny bil. Mor vil ikke ha Mercedes. Sønnen vil gjerne ha en rød Ferrari. Mors venninne sier seg enig.

- Men egentlig er det viktigste at det er dvd-spiller og playstation altså, sier gutten.

En solfylt lørdag i glitrende norsk fjellheim nærmer seg slutten. Gutten drømmer kanskje om playstation for å døyve tiden på den lange veien hjem. I bilkø.

cut the crap


Nyklippet. Prøvde en ny frisør i dag. Faktisk første gang jeg har vært hos en mann. Men han var helt sjef! Han stod der i stripete skjorte og såg ganske så straight ut, og sa til meg: Du må ikke finne på å være kjedelig på håret! Ha ha, en frisør helt etter mitt hjerte. Hurra! Skal farge håret hos samme fyr neste uke.

torsdag 5. februar 2009

hva skjer'a bagera...?

Bildet av meg er gammelt, fra 2005. Foto: Privat

Jeg har vært elendig til å oppdatere de siste månedene. I tillegg er jeg ikke så flink til å jevnlig ta hverdagsbilder som jeg var før. Men jeg kan jo fortelle litt om hva som skjer:

Tannen kom uten problemer, jeg kjente ikke noe, og har ikke hatt smerter etterpå heller. Slapp og trøtt ble jeg riktignok, så etter middag ble det en lang lur på sofaen. Heldigvis våknet jeg akkurat da Tid for hjem startet. Til helgen hadde vi planlagt oppussing. I sånne situasjoner hender det oss støtt at naturen kaller, og at artige ting er mer fristende. Derfor lot vi oss lokke til en tur på fjellet. Det meldes om nydelig vær og pudderføre, så Erik driver og tilpasser feller tilfelle topptur. 

Så en kjapp oppdatering om andre ting: På tirsdag som var ble tomten endelig oppmålt. Når skjøtet er klart blir handelen gjennomført. Det er lenge siden kommunen godkjente å utvide tomten slik vi søkte om, men den fysiske oppmålingen har latt vente på seg fordi kommunen driver og innfører eiendomsskatt. Dermed er alle kommuneansatte opptatt med den jobben. Tilslutt ble det et privat firma som gjorde jobben. Vi ble fornøyd. Tomten blir i grunnen akkurat som vi ville ha den. Vi har ikke så veldig hastverk med å komme i gang med bygging så lenge jeg går på skole, så det har vært helt greit for oss at det har trukket ut. Kontrakten med grunneieren er uansett signert, så det får bare ta den tiden det tar.  

Skolen går bra. Jeg trives som plommen i egget. Det er en veldig kjekk klasse, med flinke folk. Det er stor aldersforskjell på meg og de andre elevene. De fleste er minimum ni år yngre enn meg. Likevel syns jeg selv at jeg passer godt inn i gjengen, og jeg liker dem alle sammen! Mange fine og veldig forskjellige personer. Selve skolen går kjempebra. Fagene er fremdeles like spennende og utfordrende, og vi har masse å glede oss til. Nå holder vi på med feature og digitale medier. Senere skal vi blant annet ha foto og kulturjournalistikk. To fag jeg gleder meg veldig til! Neste år står blant annet praksis i yrkeslivet og studietur til Berlin på planen. Det er gøy å skrive artikler, og nå er magasinet til Stor-Bergen boligbyggelag i ferd med å gå i trykken. Vi er fire fra klassen som har skrevet artikler til bladet. Blir utrolig spennende å få se det vi har produsert på trykk! Vil tro det blir mulig å laste bladet ned som pdf-fil herfra når det er ferdig. Dere kan lese artikler vi skriver på skolen i den nye nettavisen vår. Gå til Norgesnytt.eu

Denne gangen ble det et laaangt innlegg. Prøver stort sett å unngå det, men et og annet går vel greit...? God helg alle blogglesere! Skal prøve å få tatt bilder i helgen som jeg kan dele med dere.

blir jeg slik etter tannlegen i dag?


null - Watch more free videos

tannløs i snøen

Fra balkongen min nettop nå Foto: privat
Nå skal jeg kle meg godt i varme klær. For her i Bergen har vi en nydelig vinterdag ute! Så skal jeg dra til tannlegen for å trekke en tann. Auuu... Gruer meg litt til det ja! Det er altså fare for at det blir strak ut på sofaen med tv-titting og nettsurfing resten av dagen. Mulig det drypper inn et blogginnlegg til i dag da. 

I kveld klokken 20.00 må dere se Kjersti Bergesen sitt innredningsprogram Tid for hjem på TV2. For i dag kommer det hjemmet jeg sydde gardinene til, hvis noen husker det? Huset de pusset opp var helt aldeles fantastisk, med nydelig utsikt til Fanafjorden og slottet på Gamlehaugen. Jeg skal i alle fall se det!