made for walking

Foto: www.gardeniacopenhagen.dk

Nesten ett år siden forrige innlegg... og i alle fall ett år siden jeg blogget aktivt. Så da er det kanskje på tide å ta opp bloggingen igjen da kanskje? Vi får se...

Når man ligger strak ut på sofaen i dagesvis med halsbetennelse, som jeg har gjort denne uken, kan mye rart skje i kjede-seg-rusen. Som for eksempel at disse skoene plutselig er på vei i posten. Bare sånn ut av det blå! Tips: Skoene fant jeg egentlig hos Lille Vinkelsko. Men de hadde ikke størrelsen min. Så fant jeg ut at de kunne kjøpes direkte fra produsenten i Danmark - 300 kr billigere til tross for kostnadene med utenlandsfrakt. Jippi!

OPPDATERING: Produsenten var utsolgt. Så nå har jeg bestilt fra en annen dansk nettside. Og da ble skoene 730 kroner billigere enn fra Lille Vinkelsko! Heldig med at størrelsen min var utsolgt der ja....

paradis på jord

Her er litt bilder fra en sensommertur vi hadde til Jotunheimen for et par uker siden. Dette er mitt favorittsted i den norske fjellheimen. Et aldeles idyllisk sted, der jeg er så heldig at mine foreldre, sammen med en vennegjeng, har tilgang på et par gamle stølshus. Jeg har ikke vært der så ofte som jeg skulle ønske, for det er en lang reise fra Bergen, men de gangene jeg kommer meg dit føles det desto mer eksklusivt. Denne gangen var det tre år siden sist, men vi har allerede planene klare for en tur oppigjen i løpet av høsten. Vi hadde nemlig en helt fantastisk helg! Kjempefine turer, god mat og vin og Scrabble på kvelden. Det var meldt litt usikre værforhold, men hele helgen lå skikkelig svarte, tunge skyer – fulle av drittvær – og vaket i fjellene rundt oss uten å komme vår vei. Vi ble til og med godt besøkt av solen. Snakk om hell!

wining and dining

Det er blitt lenge siden vi hadde bursdager Erik og meg... han fyller år dagen før meg så feiret vi oss selv på dagen hans med bursdagsmiddag på Bølgen og Moi. Nam nam!

livets uante veier

Foto: Privat

Jeg har sittet her og mimret litt, bladd i blogginnlegg fra juli og august i fjor sommer. Da visste jeg  ikke hva jeg skulle gjøre da høsten kom, og heller ikke i framtiden. Jeg skrev flere innlegg her om tankene mine rundt det (blant annet dette og dette). Til slutt tok jeg en ganske impulsiv, men veldig spennende avgjørelse om å starte på journalistikkutdanning på NKF (som er en privatskole), selv om jeg var veldig usikker på hva det ville føre med seg. (Les hva jeg skrev om det her.)

Nå vet jeg ganske mye om hva resultatet av det året ble. Jeg gikk ut med strålende karakterer -to A-er og en B, og er selvsagt kjempefornøyd! I tillegg har jeg møtt noen kjempeflotte mennesker som jeg er sikker på at jeg kommer til å opprettholde kontakten med, selv om jeg slutter nå. Jeg har nemlig valgt å ikke ta det siste året. Det var også en litt vanskelig avgjørelse å ta. Men det er en dyr skole, og det siste semesteret kom jeg frem til at det var en del forhold rundt skole-, undervisning- og klassesituasjonen som gjorde at jeg ikke var villig til å bruke så mye penger som et skoleår koster (i skolepenger og studielån pluss renter) et år til. Da jeg tok den avgjørelsen visste jeg i alle fall IKKE med sikkerhet hva jeg skulle gjøre videre, selv om jeg selvsagt hadde noen tanker og ideer.

Men nå vet jeg altså det. For jeg har fått meg fast jobb som journalist i lokalavisen på Os -Os og Fusaposten. Lokalavisene er mediekrisens vinnere, og Os og Fusaposten med dem. De har ingen nettavis, noe som kanskje kan være en del av nøkkelen til suksessen. Men det betyr også at jeg ikke kan linke til saker jeg skriver. Jeg har allerede jobbet der et par uker, og trives kjempegodt! Nå har redaksjonen sommerstengt, så jeg har fri. Når jeg kommer tilbake skal jeg flytte inn på mitt nye kontor. Gleder meg! (Det er forresten en nynorskavis, så det er altså årsaken til at jeg har planer om å skrive litt nynorsk her på bloggen innimellom. Trenger å øve meg litt, siden jeg sluttet å bruke det som hovedmål på gymnaset. Har bare ikke kommet så godt igang med nynorskbloggingen enda. Men det kommer... Like it or not.)

Håper alle andre har en like god sommer som jeg har hatt så langt. For den har vært helt over all forventning!

off to work with kings of leon

Foto: Wonker at Flickr Creative Commons

Snart skal det komme noe annet enn bare musikkinnlegg her... Jeg lover. Fokuset mitt har bare vært et helt annet sted enn i bloggverden den siste tiden. Det er sol, det er sommer, det er varme, det er frihet og lykke! Og jeg har begynt i ny jobb, som jeg skal fortelle mer om en annen gang. 

Når jeg kjører til jobben om morgenen og denne Kings of Leon-låten dukker opp på radioen må jeg skru lyden opp! Masse opp... Selv om den grenser til å være litt melankolsk får den meg til å føle meg så utrolig lykkelig! 

i don't ask for much these days

Dette er en av mine favoritter innen sommer- og danselåter. Den ble spilt igjen og igjen og igjen på hoppfeltet på Voss, den sommeren jeg tok fallskjermkurs. Det var fantastisk sommervær, jeg var fylt med adrenalin, frykt, nerver og stress samtidig som alt var helt fantastisk spennende og vanvittig gøy. Hver gang det nærmet seg neste hopp ble jeg kvalm og nervøs og følte meg døden nær. Men av en eller annen grunn var det sånn at hver gang jeg stod klar med fallskjermriggen på ryggen og hjelmen i hånde, så kom denne låten dundrende ut av høytalerne, som ved et trylleslag. Den fikk meg til å føle meg glad og tøff nok til å gå til flyet, og å glede meg til frittfallet og skjermturen etterpå. 

tropenetter coming up

Nå blir det sansynligvis litt stille fra denne fronten noen dager. God helg! Jeg skal nyte sol, gress, musikk og tropenetter -hvis yr.no holder det de lover... (Og det gjør de jo, sant?)

sommer sommer sommer

Foto: Privat

Bildet er av peonbuskene utenfor DNS (teateret i Bergen). Jeg tok det i går, da jeg snek meg til noen blomster for å pynte opp resepsjonsdisken. Tidligere var jeg fast ansatt som rekvisitør på teateret, og det siste året har jeg tatt noen vakter i resepsjonen, ved siden av studiene. Det er alltid hyggelig å være innom og hilse på gamle kolleger. Der sitter jeg akkurat nå, og har 30 minutter igjen av siste vakt før sommeren. Teateret er nemlig stengt til ut i august. 7 uker sommerferie er nok det jeg har savnet mest etter at jeg sa opp. Men det skal nok bli både sommer og ferie på meg lell.

santans

Foto: Privat

St. Hans, eller santans som man sier i Bergen, ble tilbragt med grillmat i hagen til Ingrid og Thomas. Etterhvert flyttet vi oss ned på plenen forran Damsgård hovedgård for å se på det tradisjonsrike tønnebålet. Det må være mange år siden vi har kunnet feire midtsommer i så fantastisk vær som i går!

Tønnebålet på Laksevåg er vistnok verdens høyeste. Lurer på om de brenner tønnebål så mange andre steder i verden, for hvis ikke er det vel ikke så vanskelig å innkassere rekorden. Men det er høyt. Den skal de ha. Rundt en 30 meter bruker de å bygge med sildetønner i tre.

(Det blir nok en mix av innlegg på nynorsk og bokmål fremover. Det får folk bare leve med.)

heim langs snøvegen

Foto: Privat

Då vi køyrde heim på søndagen tok vi vegen over Aurlandsfjellet. I dag køyrer dei aller fleste strake vegen gjennom fjellet, i verdas lengste tunnel - Lærdalstunellen. Men om det har lidd langt nok på sommaren til at den gamle vegen mellom Lærdal og Aurland er open, og ein tek seg litt ekstra tid, er det ein mykje flottare oppleving å ta vegen over fjellet. Vegen vert kalla Snøvegen fordi ein kan køyre kilometer på kilometer gjennom snødekt landskap til langt ut i juli. I nedstigninga mot Lærdal finn du eit av verdas flottaste utsiktspunkt. Det heiter Stegastein og er teikna av arkitektane Tommie Wilhelmsen og Todd Saunders, som har vunne fleire prisar og vekka internasjonal merksemd med prosjektet.

eit stort stykke norsk idyll

Foto: Privat

Her budde me i helga. På Nes Gard i Lustrafjorden. Etter breturen vart det reker, bål og føling i fjæra. Inkludert synkronsymjing. Nes Gard må vera så nærme "himmerike" som ein kan kome her på jorda. Bevertninga var heilt framifrå, og slår eit kvert femstjerners hotell langt ned i fjøsstøvlane! Dei kunne by på fem slag heimelaga syltetøy av lokale bær, og alskens anna heimespøta og lokalprodusert pålegg. Sjølv sengetøya verka ekstra reine og freistande på den nyrestaurerte storgarden med panoramautsikt til Feigumfossen. Og isen til kveldens likør, den hadde me henta med oss frå breen. Sjølvsagt. Hjortesteika me fekk til hovudretten var så steikjande god at det ikkje vart råd med å ta seg tid til fotografering. Eit lite tips: Kyrkja ligg rett nedom garden, så staden er perfekt for folk som skal feira bryllaup. Eit par i følgjet vårt gjekk hen og booka seg inn...

båtis og jem

Foto: Privat

På vei heimover fra Sogn i går åt eg Båtis og høyrde på godmusikk frå i-poden på bilstereoen. Mellom anna gladlåten Them med Jem.

ute i helgen

Foto: Privat

-Isbreer er mer eller mindre permanente samlinger av is og hard snø, som har en tilstrekkelig tykkelse og tyngde til å flyte på grunn av sin egen vekt. (...) Når ispakken overstiger 20 m tykkelse vil isen bli plastisk og derved begynne å bevege seg gjennom deformasjon. (Sitat Wikipedia.)

Vi tilbragte helgen i Sogn, og gikk på Nigardsbreen. Norge er det nærmeste ferielandet vi har, og kan by på aldeles fantastiske opplevelser! Flere bilder fra helgen følger. Må bare en tur på generalforsamling først.