fredag 6. februar 2009

Lørdag i pudderkø

Mens vi suser avgårde langs E16, serverer jeg dere en tekst jeg skrev som oppgave på skolen i dag. Enjoy (eller ikke):

Meg, Helene og ukjent mann i stolheisen i Myrkdalen forrige lørdag. Foto: Privat

Helgen har landet og byfolket er klare for kø, snø, sol og action.
Tekst: Åsa

Det er lørdag morgen og januarsolen stråler fra skyfri himmel over Myrkdalen. Parkeringsplassen fylles tidlig opp. Ordnung muss sein en tindrende morgen. For hver tiende meter står en smilende refleksvest og vinker bilene på plass. Ut av dem velter mennesker i fargerikt ullundertøy og sine fineste skiklær, før de begir seg med forventningsfulle klampeskritt mot bakken.

I kortutsalget er det slutt på ordenen. Ingen smilende refleksvester som sørger for fildeling. Inne er det også kortutsalg, hvorfor er det ingen som forteller det til de som står og fryser i køen ute? En grønnkledd gutt bakerst i den lange køen er oppvakt nok til å klare seg uten vegvisere.

- Køen inne ser kortere ut. Gå inn dere, så holder jeg plassen vår her, sier han til vennene.

Det tar ikke lang tid før han innser at han hadde rett, og stamper inn i varme og fellesskap. Like etter er de klar for fart, med hvert sitt heiskort i lommen.

Stolheisen har stoppet. Vi beklager teknisk feil. Den er eneste vei opp i den myke, hvite herligheten. Køen vokser seg raskt stor, feit, lang og utålmodig. Heisførerne jobber på spreng. De har ikke råd til å få rykte på seg om at heisene til stadighet stopper. Etter hvert sklir fulle stoler ut fra bunnen av bakken. Skifolket fyller dem med latter og glede.

På toppen av bakken står en skiinstruktør og lærer de tre voksne elevene sine å ploge og stoppe trygt.

- Med brede ben får du mye støtte, og du ser at det går ikke særlig fort. Nå kjører du mot meg. I ditt eget tempo. Kjenn at du har kontroll, og at farten passer deg. Ikke tenk på de andre, sier instruktøren til dem.

En etter en snegler elevene seg nedover med livet som innsats. Som en skilpaddekø. Ved siden av dem setter en mann utfor sammen med barnehageungen sin. Den lille ser fullstendig uredd ut der mellom bena på sin far, i tau og sele.

I bunnen av bakken har to snowboardgutter spottet kompisene midt i køen til trekket. Fylt med en selvtillit bare gutter i den alderen har, løfter de repet som markerer køen, og smetter inn til de andre.

- Jææla bra det hoppet oppi her! Tok en feita treseksti, skryter en av dem til de andre.

De enser ikke at det står flere meter med mennesker bak dem, som har ventet lenge allerede. Men ingen sier noe til dem. Tenåringsadrenalinen får pumpe helt i fred for sure miner. Er det solen og påskestemning i januar som gjør folk sløve og blide?

I varmestuen er hvert eneste bord, og hver eneste benk, full av hjelmer, klær, folk og mat. Pølsekø og tissekø. Kø, kø, kø.

En familie diskuterer ny bil. Mor vil ikke ha Mercedes. Sønnen vil gjerne ha en rød Ferrari. Mors venninne sier seg enig.

- Men egentlig er det viktigste at det er dvd-spiller og playstation altså, sier gutten.

En solfylt lørdag i glitrende norsk fjellheim nærmer seg slutten. Gutten drømmer kanskje om playstation for å døyve tiden på den lange veien hjem. I bilkø.

1 kommentar:

Mariann sa...

Sv:
Så Begravde Hunder. Jeg syns filmene er helt ok... det er et eller annet som mangler i de... kan være at det har noe med at jeg ikke har noe forhold (lest bøkene)... men syns kanskje ikke alle skuespillerene lever helt opp...