Ho Chi Minh

Da har vi kommet frem til Ho Chi Minh.
Paa en buss som var helt ok. Ikke noen luksus-aktig norsk turist standard buss, men alle rutene var hele og stoetdemperene virket :)
Sjaafoeren traff vel muligens minst en hund paa turen, men ikke noe aa gjoere med det... De kjoerer som noen svin her! Selv om han faktisk var utstyrt med hatt kjoerte han ikke slik man forbinder med utrykket "mann med hatt bak rattet". Men heller litt som Martin Schanke med hatt og buss gjennom Kambodias landsbygd.
Men fram kom vi!
Vi har sjekket inn paa gjestehus og proever naa og bestemme oss for hvor vi skal dra herfra. Det er meldt en del regn de neste dagene ute ved kysten, saa den foreloepige noe loese planen vaar er aa dra nordover til Ha Long Bay (litt soer-oest -mest oest, for Hanoi).
Der er nemlig meldt sol og norsk sommertemperatur paa ca 19 grader. kunne vaere litt fristende aa faa et lite dropp i temperatur her, vi er bittelitt lei av aa svette heeeeele tiden... ;)
Etterpaa blir det i saa fall aa traakle seg nedover kysten tilbake mot Ho Chi Minh og avslutte her for saa aa fly tilbake til Bangkok. Men planer kan jo fort endres, saa vi faar se.

Paa bussen nedover tenkte jeg paa litt forskjellig vi har glemt aa nevne her paa bloggen... Har glemt aa fortelle at i Kambodia har de NYYYYYDELIG mat! Vi syns de har god mat i Thailand, men Kambodia var tre skritt opp i den kulinariske nytelsen syns vi. Og det gjaldt uansett om du gikk paa fin restaurant eller handlet paa billig utendoers plaststolsjappe.
Menneskene der er delvis usannsynlig fattige og delvis har de blitt helt sykt rike, noe som er med paa aa skape et veldig absurd samfunn der man ute paa landsbygden kjoerer forbi folk som ploeyer marken med okse og treplog og drar avgaarde paa landeveien med hele familien og avlingen paa trekjerre bak et esel. Mens en Leksus koster forbi dem paa veien...
Folk er usannsynlig gode til aa stable. Baade bakpaa sykler, mopeder og lastebiler. Aa kjeore moped med en diger dau gris bakpaa er et ikke helt uvanlig syn. Eller et bur med en haug levende smaagris... Og lastebiler lastet til randen, og oppaa lasset sitter 20 mennesker. Bestemor, og smaabarn og ei mor som ammer... Og i dag paa vei mot grensen saag vi kanskj edet beste av alt... noen i en personbil som tydeligvis var saa full at det rant over, for bakpaa baggasjerommet satt en mann og holdt seg fast i bakrutevindusviskeren.... Fantastisk! Og saann som de kjeoer.... Fire smaa skolejenter i seksaarsalderen bakpaa en moped var et annet fantastisk syn. Der satt de og smilte og vinket til oss samtidig som de spiste paa hversin is. H9olde seg fast er det ingen som bryr seg saerlig mye om. Det er heller ikke uvanlig at de kjoere i grupper paa feks to-tre mopeder bortover veien, alle lastet med 3-5 personer bakpaa som sitter og prater med hverandre mens foreren snakker i mobilen. He he. Litt annerledes enn det vi er vant til. Men det gaar visst bra. Vi har i alle fall enda ikke sett det motsatte (knock on wood).
Oki, naa maa vi finne ut av hva vi skal gjoere med livene vaare de neste dagene, og faa oss noe mat og se litt paa Ho Chi Minh.
Stor hilsen fra oss her nede!