Skittprat

Vi har flyttet igjen.. men ikke saerlig langt denne gangen heller, bare til en av de andre strendene her, nemlig Tonsai som er liksom der alle "klatrerene bor". Selv om det bor mange klatrere rett over svaberget paa Railey ogsaa. Men her er billigere, og mange harde ruter saa det er nok det man mener, at her er det veldig mange klatrere som kommer og bor i lange perioder fordi her er mulig aa faa bungalower ned i 300 bath natten (ca 50 spenn).
Vi er fremdeles litt mer paa Flashpakking enn aa bo i de aller aller billigste kjipeste bungalowene. Saa vi slo til paa en veldig fin en som vi fant i gaar for 700 bath (ca 120 kr) natten og da er det inkludert frokost... Saa det vil si at vi betaler 60 kr hver for overnatting + frokost, og vi har en stor dobbeltseng, reine laken, ingen bedbugs (i alle fall ikke i natt), speil paa veggen(!) (dette ble plutselig et viktig kriterie etter at vi bodde et sted uten speil, og vi fant ut at det kunne vaere litt stress for Erik og barbere seg ved hjelp av speilet i pudderdaasen min, og at det saerlig var vanskelig aa faa sett seg i helfigur det det speilet ;) videre har vi stroem den viktige delen av doegnet, menlig fra 18-09. En vifte i taket, og badet har vanlig vestlig do som man trekker ned paa vanlig vis, dusj og vask! (dette fant vi ogsaa ut at kunne vaere greit etter aa ha pusset tenner i doen en ukes tid paa Ya-Ya. (Vi pussdet de jo ikke i doen da, men hadde i alle fall ingen andre steder aa spytte ut tannkremen. En vask er litt diggere)
Det er mange rare kriterier man faar for ting her nede. Foreksempel var det saan i noen dager da Aasa hadde magevonde at vi maate velge sted aa spise etter hvilken kvalitet det var paa doene der vi skulle. Her er temmelig stor variasjon der i gaarden nemlig. Alt fra hull i bakken, og en liten bolle som man tar vann i og skyller ned med, de fleste steder har ikke dopapir, saa det er en ting som ALLTID er med i vesken. Og de har i ALLE fall ikke haandsaape. Saa det har vi ogsaa med. I tillegg til antibakteriell haandvask. He he. Vesken har liksom et litt annet innhold her enn hjemme ;)
Tenkte aa lage en serie med do-bilder. Men jeg har altsaa ikke kommet saa langt ennaa, vi faar se om det blir med tanken eller ei.

Elllers var vi paa en dagstur med baat til Phi-Phi oeyene som ble saa verdenskjent etter "the Beach" filmen. Vi var ikke saerlig imponerte. Strendene (paa Phi Phi Don) var overfylte med norske og svenske tenaaringer, det var tett i tett med strandstoler og parasoller. Der var ikke saerlig pent heller. Vi kunne se at det en gang i tiden hadde vaert en nydelig strand, men naa var det bare altfor mye folk der.
Phi phi bestaar av to oeyer. Den ene (Phi Phi Leih) er naturreservat og kan bare besoekes med "permit" og der er ingen bungalowsteder eller annen komersiell drift. Dette er stedet hvor "the Beach" ble innspillt i Maya Bay. Der var ogsaa stappfullt av folk og speedbaater, og alle slags mulige baater, og folk som snorklet og badet, og snakk om naturreservat... alle korallene rundt der maa jo vaere omkommet for lenge siden av alle de menneskene som ferdes der. Er jo desverre en god del dumme turister uten saerlig respekt for stedene de besoeker, dyrene og folkene som lever der. (!!!! Dette haaper jeg aa faa tid aa vie et eget kapittel en gang senere.)

(Og et annet som boer omhandle alle de utrolig stygge tatoveringene man ser naar folk gaar rundt og er saa tynnkledt hele tiden. Hei og haa! Det er det materiale for mange boeker. Vi klaesjer en fisk paa leggen (en stoor en) og en hund paa rumpa, og noen digre kinesiske tegn paa hele halve ryggtavlen og hva med en delfin som spretter opp av rumpesprekken foreksempel?? Blir saa fint at!)

Ok, dette var en kraftig avsporing, naa skulle det liksom handle om turen vaar. I alle fall. Naa har vi sett Phi-Phi. Vi kan krysse den av listen... Vi liker oss mye bedre i Railay/Tonsai!
Naa som vi er alene igjen, Aasa sine foetter ikke er plaget med stikk og kutt etter koraller, og saa snart Erik sine ankler(! ja, i flertall! Han har naa likegodt tatt begge anklene, og den ene har han tatt TO ganger. Huff. To gode naboer paa tur avogtil altsaa.) men saa snart altsaa anklene hans er bra saa skal vi klatre igjen. Det vil si i morgen. (Satser vi paa.) Naa er det tilbake i treningsleir modus.
Med Yoga, klatring og turgaaing.
For to dager siden gikk vi tur til en lagune paa neset her. Jeg faar hele tiden lyst aa kalle dette en oey. Fordi det foeles som en oey. Her gaar ingen vei hit, men dette er egentlig et slags nes, eller en utstikker fra fastlandet. Her er i alle fall en lagune midt inne paa stedet. Og dit gikk vi altsaa. Det var en heftig tur, med klatring/klyving opp og ned langs noen bratte fjellsider som det hang noen tau i til aa hjelpe seg med. Og midt paa dagen i 30 varmegrader, saa er dette en kraftig workout. turen tok vel ca 1 time tilsammen.
I bunnen ved lagunen saa er der en stor hule der noen har hengt opp en hengekoeye og en lykt i taket og tydeligvis saa bor de der! Imponerende! :)

Vi har truffet Kiddi og Signe for dere som kjenner dem. De er ogsaa her paa Tonsai.

Helen, jeg har ikke truffet Njom(?) jeg spurte etter han paa King Klimbers, men da var han noen ute med noen turister og kurset dem, og de sa at joda han var rundtomkring, det var han med langt haar. Ha ha, alle klatreguidene omtrent har jo langt haar. Saa jeg har liksom ikke spurt alle om de er han. ;) Haaper det er ok. Jeg sa i alle fall til han som jeg spurte at jeg skulle hilse han fra noen som hadde hatt han som guide for noen aar siden.

En del av de lokale thailandske klatreguidene er helt guddommelig dyktige klatrere! Shit ass, vi er maaloese avogtil. Saerlig naar de kommer paa stranden uten kurselevene sine, men alene bare for aa kose seg og briefe litt med ferdighetene sine. WOW.

Ellers tror vi at japanerne har invadert Thailand. Og de har tatt med seg skandinavene paa angrepet. Og de har inntatt strendene og klatrefeltene.
Sinnsykt mange japanere her, i alle aldre. Baade eldre kose/turklatrere, eldre erfarne og flinke folk, og masse unge folk.
De er litt pussige. Har en tendens til aa henge opp veldig mange tau bortover veggen selv om de ikke er i bruk, og saa er det veldig faa av dem som kan sette opp et topptaufeste, saa de bruker sinnsykt mye slynger paa de merkeligste og mest oppfinnsomme maater vi har sett.

Vi driver ellers og funderer veldig paa hvor turen skal gaa videre. Vi har egentlig meldt oss paa skydive Vietnam, men naa er der meldt saa daarlig vaer atvi vurderer aa kansellere. Dermed har vi valget mellom aa ta en "visarun" til Malaisia. Som vil si at vi tar en dagstur rett over grensen for aa fornye visumet med en maaned til, for aa kunne bli i Thailand lenger. Eller aa ta en ordentlig backpacketur til Laos, Kambodia og Vietnam. Sannsynligvis blir det det siste. Og sannsynligvis ryker skydive Vietnam. Men vi har store kvaler med aa bestemme oss! Avgjoerelsen maa vi taa i dag. Vi maa vaere ute av landet til 22 Februar, for da gaar visumet ut. Hvis vi drar til Laos/kambodia/vietnam vil vi proeve aa faa kjopt oss et to mnd turistvisum der slik at naar vi komme tilbake er vi ikke noedt aa reise ut igjen hvis ikke det er fordi vi vil.
Men vi funderer ogsaa paa en helgetur til Tokyo hvis vi faar billige billetter. Den som lever og leser bloggen vaar faar se.

(Fortsettelse i neste episode)

Skulle skrevet masse mer, men naa maa vi faa noe mer ut av dagen. Som vanlig kommer vi tilbake med masse bilder senere. Enten i kveld eller i morgen.

Ha det bra alle sammen! Og gratulerer med dagen til Lise Christensen!