dyrets folk

Det har gått tregt med lesingen det siste året... Er snart ferdig med boken jeg begynte på i Thailand for ganske nøyaktig et år siden. Men den er god altså. Lover! (Det skal jo også sies at jeg har lest et par på norsk i mellomtiden.)  

Jeg anbefaler den så absolutt: Animal's People av Indra Sinha. Den har også  kommet på norsk nå. Romanen handler om den indiske gategutten "Animal" ("Dyret" i den norske versjonen) og bygger på en virkelig hendelse. Tusenvis av slumbeboere dør av en giftgasseksplosjon i den kjemiske fabrikken i hjembyen hans. Titusener blir skadet. Guttungen mister foreldrene sine og vokser opp med den halvgale, gamle nonnen Ma Franci og hunden Jara. Ulykken gir ham varige skader i ryggraden, slik at han må gå på alle fire (derav navnet). Den store drømmen er å kunne gå på to ben igjen og dermed også kunne gifte seg. Når en amerikansk lege kommer til byen øyner han håp.

Det er en sterk bok som ikke er særlig egnet til å lese når man spiser. I alle fall ikke om du ikke tåler inngående beskrivelser av hvordan fattigfolk driter langs toglinjene. Men klarer du å holde på maten, er det lett å bli grepet av historien. De syke og skadede innbyggerne lever stadig med forgiftet vann som bringer nye skader og sykdommer med seg, uten at de har råd til å søke legehjelp. Amerikanerne prøver å unnslippe sitt ansvar. Jeg som leser blir sint og opprørt av den ubeskrivelig urettferdige situasjonen. Boken drives også av leserens nysgjerrighet for hvordan det vil gå med "Dyret". Jeg opplevde å føle sterk omsorg for gutten, på tross av at han ofte, svært bevisst, oppfører seg som en drittsekk overfor omgangskretsen sin. Innimellom tøffe beskrivelser av et røft liv i slummen er boken spekket med poetiske og filosofiske betraktninger om livet og mellommenneskelige forhold. 

Nå vil jeg vite hvordan den slutter! Jeg har bare 20 sider igjen. Så nå skal jeg smøre min solbrente nese, spise kvelds og lese ferdig. Her er et intervju med forfatteren.