memories -what did you do in 94?

Roskildefestivalen 1994. Russetiden var akkurat over. Vi visste ikke helt hva som ventet oss. Men foreløpig var det sommer. Det var sol. Og det var festivaltid.

Islandske Björk hadde sluppet albumet "Debut" året før. Hun var noe nytt, helt annerledes og i ferd med å bli supermegastjerne. Hun kom kanskje fra en "liten" øy, men stjernenykkene hennes var ikke små av den grunn. Ryktene sa at hun hadde nektet å spille på "orange scene" (den største scenen), fordi hun likte bedre mindre og mer intime arenaer.
Vi hadde gått til teltet hvor hun skulle spille. Vi ventet. Ventet. Og ventet. Lenge, lenge. Da hun endelig kom på scenen ble det kaos i teltet. Der var altfor liten plass til alle som ville inn og se henne, og folk var utålmodige. Først presset alle fremover mot scenen. Deretter presset alle seg bakover igjen, for å få luft. Dermed var kaoset et faktum. Jeg hadde heldigvis gått ut av teltet like før hun kom på scenen, og stod trygt der jeg lente meg til et stort tungt trebord. Plutselig kom en elv av mennesker rennende ut av teltet og veltet forbi meg. Fremfor bena på meg ble folk tråkket ned. De gråt og ropte på venner og kjærester som kom fra dem i kaoset.
Heldigvis gikk det ikke så ille som på Peal Jam konserten seks år senere, da ti mennesker omkom fremfor "orange scene". Likevel døde min store kjærlighet til Björk da. Jeg ble så skuffet over at hun ikke kunne spilt på en arena som var stor nok til å ta vare på fansen hennes.
Men uansett -med Big Time Sensuality-videoen startet Björk moten moten med "totter" i håret, og den er og blir et kjempegodt minne om nittitallet! Lenge leve...
Mine favorittlåter fra "Debut"-albumet er disse: Come to me, Venus as a boy (Sjekk sminken, herlige nittitaletl!!), One day og Play dead