Pruting og sånn... - skrevet helt på egenhånd av Erik

Til nå har jeg bare vært sidekicket som sitter og kommer med innspill og kommentarer når Åsa gjør hele jobben og lager blogg. Men nå har jeg blitt presset til å skrive ett innlegg helt alene av Åsa, og det er blitt ymtet frempå at jeg kanskje kunne skrive litt om min noe spesielle prute teknikk her nede.

Når man kjøper ting fra gateselgere og salgsboder, som det finnes i hopetall her. Og dermed gjør veldig mye handel med, da er det nesten forventet å prute litt. Gjør man ikke det har man iallefall betalt alt for mye, selv om det egentlig er svært billig sett med norske øyner.

Når Åsa pruter, som hun gjør med stor iver etter den vanlige modellen, hvor man gjerne himler med øynene og foreslår halv pris til å begynne med, hvorpå selgeren himler med øynene tilbake og sier du er gal, og aller velvilligst går ned 20 baht, som en snill gest, fordi han/hun er villig til å gi ´special price for you my friend´bare fordi det er deg. Deretter går Åsa trinnvis oppover, og selgeren tilsvarende nedover. Til slutt møtes de en eller annen plass, og handelen blir gjort opp.

Jeg på den andre siden, velger en litt annen strategi. For meg er det ofte gjerne ikke så viktig å få gjort kjøpet, og når man bare er litt avslappet til å kjøpe, blir i tillegg selgeren litt mer på hugget etter å selge.

Så det jeg gjør først er å finne ut hvor lyst jeg egentlig har på det, gjør meg opp en mening om hva det kan være verdt på forhånd. Deretter spør jeg hva selgeren skal ha for det, får vite det. Så sitter jeg en god stund og tenker uten å si noe, og prøver å tippe hvor smerte grensen på prisen går, bestemmer meg så for hva jeg er villig til å betale, og den prisen legger jeg alltid godt over smertegrensen, så selgeren tjener nok penger, selv om noen prøver å gi uttrykk for at du raner de. Det gjør man jo ikke, for da hadde de ikke solgt til deg uansett ;)

Så sier jeg hva jeg vil betale, og selgeren si no no, og går litt ned i pris, og forventer at jeg da skal gå litt opp, MEN i stedet sier jeg min pris om igjen! Dette fører til at de blir ganske forvirret, for det er jo ikke sånn leken går! Deretter går de litt til ned, og ser forhåpningsfullt på meg, hvorpå jeg tilbyr akkurat det samme enda en gang. Slik holder vi på noen ganger, til vi til deres store forbauselse til slutt ender på MIN pris! Dette funker i 90% av tilfellene, og det gjør ikke meg noe at jeg går glipp av 10% kjøp. De aller fleste av selgerne, blir veldig overrasket og prøver å fortelle meg at, ´no, you have to go up!´, hvorpå jeg svarer, at ´no, I´ll just stay here´og smiler. De aller fleste syns faktisk at det er veldig morsomt at noen pruter på denne måten og ler og smiler og har det veldig gøy mens vi holder på, de får gjort ett selg og tjener penger.

For noen dager siden hadde vi en morsom en, som begynnte på 250 baht, og jeg sa 100. Vi gikk så gjennom min regle, og han holdt på å le seg i hel da jeg aldri gikk oppover, men tryglet til slutt at jeg måtte jo gå opp! Så jeg gikk opp til 101 baht og fikk det for det, og han strålte som en sol ;) Åsa satt og såg på og holdt på å le seg i hel, spesielt, da jeg måtte låne 1 baht av henne for å få betalt. Og faktisk så ender som regel min metode med at jeg får kjøpt mine ting billigere enn Åsa´s mer klassiske pruting ;)

Nå går flyet vårt om 24 timer, så jeg er straks klar for litt pruting i Norge på Rema 1000 og Shell ;)