fredag 5. desember 2008

En slags happy ending

Photo: Åsa
I dag stod jeg opp en time for tidlig! Så da kan jeg kanskje skrive et lite blogginnlegg. Siden jeg har vært litt sløv med det i det siste. Gårsdagens godnyhet var at Erik Schjenken ble frikjent, og at han og Ali Farah tok hverandre i hånden og red sammen inn i solnedgangen. Okei, nei de gjorde jo ikke det. Men det hadde de gjort hvis det var en amerikansk film. 
De tok hverandre i hånden. Det gjorde de. Det var nok den beste måten å avlutte et trist kapittel. Det har vært en lang og påkjennende kamp for begge parter, som kummulerte med en serdeles ufin skittkasting fra Ali Farah på slutten. Jeg ble kjempe glad for at Erik Schjenken ble frikjent!! Ikke fordi jeg syns at det var rett å ikke ta med seg Ali Farah når han lå stygt skadet i Sofienbergparken. For det var forferdelig at en så alvorlig skadet person ble forlatt. Men jeg ble glad fordi han (Schjenken) og kollegaen som han kjørte sammen med på ambulansen den dagen har blitt syndebukker for et raseri og en frustrasjon som burde vært rettet mot andre mennesker. Fordi de to måtte gjennomgå mer enn man kan forvente at to vanlige mennesker skal komme levende gjennom. De hadde ingen medietrening. Det var ikke som å henge ut Siv Jensen. Det var to vanlige arbeidfolk. Som meg. Og som deg.
Det var nok grusomt å stå der i parken og tro at mannen (Ali) som nettopp var blitt slått ned kanskje ville komme til å dø. Det å oppleve at de reddende englene på ambulansen kom, men bare dro igjen, gjorde nok at folk så rødt. Det hadde jeg nok gjort selv også om jeg hadde vært tilstede. Men den mediestormen som kom mot ambulansesjåførene i ettertid. Den var ukritisk og lite heldig. Det er smakløst når media går etter enkeltpersoner på den måten. 
Hvor ble sinnet mot gjerningsmannen av oppi dette? Han som sannsynligvis har skadet Ali Farah for livet. Hvor ble diskusjonen rundt voldsofre av? Og hvorfor fikk Ullevål Sykehus unngjelde? Burde man ikke sett på rutinene rundt ambulansepersonellet? Hvordan kunne media stå og se på at et stort og sterkt sykehus bestående av en stor organisasjon, med mange mennesker som kan støtte seg på hverandre, kunne dytte problemet over bordet og forlate det hos to enkeltmennesker. To ansatte. Som ble oppsagt og måtte stå stormen helt alene. 
Media har blitt en moderne gapestokk, og det er kvalmende å oppleve hvor lite kritikk de får for det.
Den massive mediestormen gjorde at det norske folket reiste rasismeflagget. Det er bra å snakke om rasisme. Det er et viktig tema, og en debatt som aldri bør ligge død. Men var den egentlig rett plassert i denne saken? Jeg tror ikke det, selv om mange er uenig med meg. 
Oslo-folk lot seg piske sånn opp av stemningen at de i tiden etterpå drev og sperret filer for ambulanser under utrykning. Da er det noe alvorlig gale et sted. Da burde media begynt å se på sin egen rolle i saken og tørre å være selvkritiske. Det er klart det bar helt galt avsted når det ble følgene. Det blir å sette helt uskyldige pasienter i livsfare, og gjøre jobben umulig for ambulansesjåfører som ikke hadde noe med den aktuelle saken å gjøre. 
Så, skål for en happyish ending! (Selv om kampen selvsagt ikke er over for de involverte enda.)

4 kommentarer:

Leisha Camden sa...

Og hvor ble det av det faktum at Ali Farah røykte hasj i parken den dagen det skjedde, sammen med den vesle ungen sin som han er så glad i å vise frem i alle mulige og umulige sammenhenger ... ?

Jeg sier selvsagt ikke at det er greit at folk blir etterlatt av ambulansen. (Men det skjer hele tida. Ordensproblemer kjøres av politiet. Ikke noe spesielt med denne saken.) Men Farah og Nordberg fremstiller seg som den perfekte uskyldige kjernefamilien ... et bilde hvor hasjrøyking på familiepiknik på offentlig sted midt på blanke formiddagen passer ganske dårlig inn. Så det har blitt tiet i hjel av media. Interessant, IMO.

Åsa sa...

Jeg vet ikke om det stemmer at det ble røykt hasj i parken. Jeg har ikke noe grunnlag for å vurdere sannhetsgehalten i den påstanden. Men jeg har ikke behov for det heller. Jeg bryr meg katten. For det er saken fullstendig uvedkommede.
Uansett hvilket inntak man har gjort av rusmidler, enten det er alkohol eller hasj eller andre ting, så er det uviktig for utfallet av denne saken. Det finnes ikke en eneste unnskyldning som kan forsvare at noen påfører et annet menneske livstruende skader.
Denne saken handler om det. Den handler om n person som ble alvorlig skadet.
Så handler det om et hardt skadet menneske som ble han av hjelpeapparatet, og ikke fikk den umiddelbare hjelpen han hadde behov for.
Men til slutt handler det om måten media taklet og til dels skapte etterdønningene av hendelsen.
DET er essensen i saken.
Personlige forhold, og hvilke rusmidler folk eventuelt hadde inntatt har absolutt ikke noe med saken å gjøre.
Selvfølgelig hadde det stilt seg annerledes dersom det var ambulansesjåførene som hadde røykt hasj i tjenesten, og derfor tok feil avgjørelse. Men sånn var det ikke. Derfor har det ingenting med allmenhetens interesse å gjøre.

Leisha Camden sa...

Les litt om rettssaken mot fyren som slo ned Ali, så finner du nok både det ene og det andre som det ikke har stått noe særlig om i avisene. Du 'har ikke grunnlag' fordi media har tiet det fullstendig i hjel, men det er ikke vanskelig å finne ut av.

Jeg synes faktisk det er relevant. Så lenge den ene parten i denne saken har fremstilt seg selv som fullstendig uskyldsrene, og lagt all skyld 100% på den andre parten - og media har spilt med - så er det relevant med all den informasjon som kan nyansere bildet.

Farah og Nordberg og deres støttespillere har gjort et stort nummer ut av det faktum at ambulansepersonellet etter sigende ikke ville ta med Farah fordi de oppfattet det slik at han var ruset. Dette har blitt fremlagt i media som en ren antagelse fra deres side, mao har det blitt anført negativt mot dem. Men om de nå gjorde en slik antagelse, så hadde de rett, han var ruset. Jeg synes faktisk det er relevant, for det betyr forskjellen mellom løgn og sannhet.

For meg handler også denne saken om medieopphaussing og urimelig heksejakt. Sånn har det blitt. Men det den egentlig burde ha handlet om er den forskjellsbehandlingen narkomane og andre 'løse fugler' blir behandlet med fra utrykningstjenestens side. Jeg vet ikke hvor du bor hen og hvordan det evt. er der - jeg bor i Oslo, og hvis jeg skulle finne en rufsete utseende person bevisstløs på gata og så ringe etter ambulanse, da vil jeg selvfølgelig lyve når/hvis jeg blir spurt om hvordan vedkommende er kledd. For hjelpen kommer seinere hvis de vet at det er en narkoman, uteligger etc. Sånn er det. Det er helt uholdbart og helt galt, og det var det denne saken burde ha satt fokus på. Det var egentlig en gyllen mulighet. Men den ødela Farah og Nordberg med den endeløse tytinga si om rasisme oppetter og nedetter.

Jeg tror ikke vi er så uenige som det kan virke av kommentaren din. ;-)

Åsa sa...

Jeg tror media ikke tok opp temaet fordi de mener som meg: Det har ikke noe med saken å gjøre.