Nina Simone. Blant de klassiske jazzsangerinnene har hun fått en spesiell plass i mitt musikkhjerte. Billie og Ella er selvsagt også fantastiske. Men Nina drev og sang i øret mitt da jeg surret rundt i Edinburgh en stund vinteren 98. (Det gikk mye i Nina Simone og Prodigy sitt The Fat of the Land-album. Med den kontroversielle låten Smack my bitch up. Ha ha ha, for en kombinasjon!)
Edinburgh var et noe underlig, men fantastisk artig, pitstop -på vei hjem fra tre opplevelsesrike måneder i det sørlige Afrika. I Scotlands hovedstad bodde jeg hos en gjeng gjøglere som skulle arrangere the European Juggeling Convention nettopp i Edinburgh, sommeren 98. Dette hadde jeg på mystisk vis klart å plukke opp via den fantastiske nyvinningen; verdensveven. Og som den overmodige 23-åringen jeg sannsynligvis må ha vært, så fant jeg ut at dette helt klart var noe jeg burde oppleve. Selv om jeg ikke kunne sjonglere tre baller en gang. Så jeg kontaktet altså disse menneskene som skulle arrangere festivalen, fortalte hvem jeg var og at jeg gjerne ville komme og oppleve dette. De ble vel sjarmert da, for de var i alle fall raus nok til å invitere en totalt fremmed norsk jente hjem til seg den vinteren. (Det hører også med til historien at jeg pakket teltet i sekken og faktisk dro på festivalen da det ble sommer. Der lærte jeg å sjonglere tre baller, og jeg traff -fullstendig overraskende- ikke mindre enn TO kollegaer fra Den Nationale Scene, som var der hver for seg. Ingen andre nordmenn, kun oss tre, alle fra samme arbeidsplass -og ingen av oss kunne sjonglere! Et av livets totalt usannsynlige sammentreff.)
Men tilbake til vinteren i Edinburgh: Nina smeltet mitt 23-årige hjerte, blandet det med gode minner, og har fått beholde plassen sin på min personlige klassisk jazzsangerinne-trone de tolv årene som er gått siden den gang da.
Edinburgh var et noe underlig, men fantastisk artig, pitstop -på vei hjem fra tre opplevelsesrike måneder i det sørlige Afrika. I Scotlands hovedstad bodde jeg hos en gjeng gjøglere som skulle arrangere the European Juggeling Convention nettopp i Edinburgh, sommeren 98. Dette hadde jeg på mystisk vis klart å plukke opp via den fantastiske nyvinningen; verdensveven. Og som den overmodige 23-åringen jeg sannsynligvis må ha vært, så fant jeg ut at dette helt klart var noe jeg burde oppleve. Selv om jeg ikke kunne sjonglere tre baller en gang. Så jeg kontaktet altså disse menneskene som skulle arrangere festivalen, fortalte hvem jeg var og at jeg gjerne ville komme og oppleve dette. De ble vel sjarmert da, for de var i alle fall raus nok til å invitere en totalt fremmed norsk jente hjem til seg den vinteren. (Det hører også med til historien at jeg pakket teltet i sekken og faktisk dro på festivalen da det ble sommer. Der lærte jeg å sjonglere tre baller, og jeg traff -fullstendig overraskende- ikke mindre enn TO kollegaer fra Den Nationale Scene, som var der hver for seg. Ingen andre nordmenn, kun oss tre, alle fra samme arbeidsplass -og ingen av oss kunne sjonglere! Et av livets totalt usannsynlige sammentreff.)
Men tilbake til vinteren i Edinburgh: Nina smeltet mitt 23-årige hjerte, blandet det med gode minner, og har fått beholde plassen sin på min personlige klassisk jazzsangerinne-trone de tolv årene som er gått siden den gang da.
Feelin good har en del likheter med Gershwin-låten "Summertime" fra musicalen Porgy and Bess. (Nok et sidesprang: Selv om vi nå beveger oss i jazzsjangeren så kunne jeg ikke dy meg, måtte linke til Janis Joplin-versjonen av Summertime. Jeg er temmelig sikker på at det må være den beste som noensinne er gjort av den overforbrukte låten.) Men Feeling good er skrevet av Anthony Newley and Leslie Bricusse, til en helt annen musical -nemlig "The Roar of the Greasepaint—the Smell of the Crowd". Nina Simone er den som har gjort låten kjent. Senere har den blitt gjort av en hel del musikere. Deriblandt George Michael og Pussycat Dolls.
Rent bortsett fra alt det tekniske, så er dette en godlåt som passer godt nå som vi har så nydelig vær! Og ikke minst fordi jeg -på tross av trøtte dager- har veldig gode dager. Jeg er full av lykkerus. Kanskje det er en den positive ettervirkningen av en vellykket ferie som har fått magen og hodet til å boble av glede. Eller våren. Uansett: I'm feeling good!
(En annen Nina-favoritt er I want a little sugar in my bowl. Men den er hakket tristere, så den passer ikke så godt å nevne nå.)
Rent bortsett fra alt det tekniske, så er dette en godlåt som passer godt nå som vi har så nydelig vær! Og ikke minst fordi jeg -på tross av trøtte dager- har veldig gode dager. Jeg er full av lykkerus. Kanskje det er en den positive ettervirkningen av en vellykket ferie som har fått magen og hodet til å boble av glede. Eller våren. Uansett: I'm feeling good!
(En annen Nina-favoritt er I want a little sugar in my bowl. Men den er hakket tristere, så den passer ikke så godt å nevne nå.)
.JPG)
+(2).JPG)
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar