Om hell og uhell

Siden vi har fått kommentar på at vi har vært veldig uheldig med all transporten vår, så må vi nesten nevne det at JA vi har vært litt uheldig innimellom. Men vi har vært veldig mye heldig også. Det er bare det at det blir ikke så gode historier av de gangene. 

Som foreksempel da vi dro fra Vietnam i en Taxi som tok avtalt pris og kjørte oss til flyplassen der vi var fremme i veldig i veldig god tid, flyet var presist, vi ankom tilogmed Bangkok litt "ahead of schedule"...

Eller som sist da vi drog fra Pattaya til Bangkok og hadde en veldig flink sjåfør som bare kjørte passelig fort, og som helt uoppfordret stoppet for tissepause, og som kjørte oss til togstasjonen som var dit vi ville, og som ikke prøvde å lure oss for noe penger. En fin tur, men liksom ikke noe å skrive hjem om ;) 

Men togturen fra Bangkok til Prachuap Khiri Khan var flott, og den hadde jeg egentlig tenkt å skrive om. Har bare rett og slett hatt det altfor travelt med og kose oss der nede!

Vi reiste med 2. klasse, noe som betyr kun vifte i taket, og åpne vinduer. For å få rett til 1. klasse bilett må man reise i over 10 timer. Og vi skulle "bare" ut på en 7-timers tur. 

Vi er begge glad i å reise med tog. Lyden av tog er så fin. Og det er behagelig å kunne reise seg opp og gå i midtgangen. 

Toget gikk presis. VELDIG presis. Faktisk litt før tiden!

Vi kom som vanlige Nordmenn noen minutter før toget skulle gå ruslende nedover perongen og lette etter vår vogn. Vi fant den tilslutt og gikk inn. Idet Åsa som sistemann satte foten i nederste trinn begynnte toget å rulle sakte ut av perongen... Og vi som hadde trodd vi hadde god tid!

For å få billetter til det toget vi ville dra med for ikke å være for sent fremme måtte vi finne oss i at vi ikke fikk sitteplasser sammen, men i hver vår ende av samme vogn. Vi leste bøker, slappet av og besøkte hverandre innimellom, og såg på folkelivet. For på tog i Thailand er det mye folkeliv! Det er et enormt marked, du kan få kjøpt alt mellom himmel og jord av selgerene som beverger seg i en konstant strøm gjennom vognene. Frukt, varm mat, drikke, perlesmykker, og uendelige mengder av snop og søtsaker og brød og kjeks som jeg ikke aner hva var. Det kjedeligste med at vi ikke satt sammen var at det hadde vært litt mer morsomt å teste noen av disse rare greiene de solgte. Men på denne turen ble det med en øl....

Vi koste oss i alle fall, vi ankom også temmelig presist. Vel fremme på den bitte lille togstasjonen var vi to av veldig få mennesker som gikk av toget, og definnitivt de eneste to Falangene. Men det gikk ikke lang tid før en dame med et digert smil kom bort til oss og lurte på hvor vi skulle og fortalte oss at eneste måte å komme seg til gjestehuset var en tuk tuk. Som hun ordnet. For 30 bath. Og som var laget av en antikvarisk motorsykel. Byen var ren. Liten. Men livlig. Og folkene var uendelig søte og imøtekommende. De prøvde aldri å lure oss på pris. Plutselig kostet alt 20 ganger mindre enn andre steder i Thailand. Gjestehuset var nydelig. Rent. Og de som drev det var fantastisk søte og smilende! Og vi var solgt fra det øyeblikket vi steg av toget. 

We love Prachuap Khiri Khan!! 

Så helt til slutt får jeg nevne det at Åsa er ganske glad i å dramatisere litt og eren stor tilhenger av ironi. Vi har hatt noen opplevelser som ikke har vært helt festelige, når smilet VIRKELIG har sittet laaaaangt inne. Men stort sett kan vi le litt av det undervegs, og enda mere etterpå. Og så er det så veldig godt blogmateriale hver gang noe går litt på skeive. Så det trøster vi oss med da ;)