Middag med nåkke attåt

I kveld har jeg vært på middag. Erik hadde fått invitasjon på jobben, og jeg fikk være med. Etter middagen var det underholdning. Underholdningen besto av et mannskor som sang i en-og-en-halv time med en pause midt i programmet. Koret var akkompangert av en slags dansere med utrolig lekre knestrømper. Halvparten av danserne hadde kostymer i rødt og hvitt, den andre halvparten hadde grønne og hvite kostymer. Scenografien var ganske enkel: En diger grønn scene med et grafisk mønster bestående av hvite rektangler og sirkler. Vi satt på en måte midt i det store koret og danserene lekte med en hvit kule. De hadde bare fått utdelt en, og måtte dele på den. Vi satt på en slags måte midt i mannskoret og de hadde oppsangere hele veien rundt den grønne scenen. Koret er veldig kjent i Bergen. De kalles den tolvte mann og holder gjerne til på Store Stå. På Brann Stadion.

Okei. Det var kanskje ikke fullt så kulturelt som jeg prøver å innbille dere det jeg var med på i kveld. Det var vel heller det som på godt norsk er kjent som fotballkamp. Eller Brann-kamp på Staddaen som det heter i Bergen. Brann mot Ham-Kam.

Jeg er ingen innbitt fotballfan, heller tvert imot; men når jeg først er tilstede jubler og GRÅTER jeg når det blir mål (jeg har en tendens til å bli rørt av de mest idiotiske ting nemlig) og jeg ler så jeg griner av alle kommentarene fra folk som sitter rundt meg. Dessuten syns jeg synd på alle som brenner en kjangse enten de spiller på det ene eller det andre laget, og jeg får vondt i magen når supporterne buer på noen av motspillerne. Jeg syns liksom at alle skal få lov å spille like godt og score mål og være flinke og få applaus. Jeg forstår jo det at jeg med dette innehar egenskaper som gjør meg til en særdeles dårlig blodfan. I alle fall en med veldig tynt supporterblod!

Min søster derimot er en god supporter. En sånn som ofte går på stadion. En som håper at bare det ene laget skal gjøre det bra. Og hver gang hun er der så vinner Brann. Hun har tydeligvis skikkelig god karma i så måte. Nå har hun ikke vært på en stund. Hun er nemlig serdeles høygravid -8 dager på overtid. I og med at hun har slitt med bekkenløsning og ikke har orket å gå på stadion på lenge har det gått dårlig med Brann en stund. Men i dag vikarierte jeg. Da vant de selvsagt! 4-1. Heia Braaaaann!

På vei til kamp i ny lue fra Lindex

Middag: Lammeskank, skysaus, fløtegratinerte poteter og ratatouille. Nam! Legg særlig merke til servietten som er brettet som en branndrakt.

Spillerne entrer banen.

Erik endte tilfeldigvis på kamp i T-skjorte i nøyaktig samme farger som drakten til motspillerne Ham-Kam. He he. Snakk om urutinerte supportere eller?

Ivrige supportere.

Jeg har ingen supporter effekter... men mitt hjerte står iallefall i Brann!

Denne er til ære for Brann som vant i dag, og mannskoret på Store stå som aldri gir opp. Det står litt respekt av sånne folk som er så fanatisk ivrige tilhengere av en gjeng som spiller ball. Etter dette tror jeg at jeg nesten kan love at jeg sannsynligvis ikke skal skrive mer om fotball på bloggen min. Men her er altså en av slagerene til "mannskoret" den tolvte mann (også kalt Brann-supporterne):

Heia Brann Heia Brann, Heia Brann Blod e tjukkere enn vann. Heia Brann Helt fra Kniksen til Paldan Har mitt hjerte stått i Brann Heia Brann, Heia Brann Kom og syng med alle mann, Heia Brann Vi e lagets tolvte mann våre hjerter står i Brann Fotballen e rund Eg la skylden på Tom Lund Eg va heispassasjer Det gikk opp, det gikk ne men eg tvilte`kkje et sekund For eg e ekte Brannsupporter Eg kjemper helt til fløyten går for kem står imot når presset blir for stort? Den 12.mann på Store Stå