060908

Koste oss veldig på premieren. Vi satt ikke like langt framme som Linn (som hadde fått plass på første rad, og som var utrolig flott premierepyntet på Carrie Bradshawaktig vis) men vi hadde likevel gode plasser og jeg var lykkelig for å få gratis billetter, gratis program og vi fikk til og med plass på A-kjendis premieren, ikke B-kjendis festen dagen før.

Det var masse utrolig fine kostymer, perfekt enkel men effektfull scenografi med høydepunktet som var broen som ble senket ned til gulvet, og gulvet som ble forvandlet til en elv. Helt magisk! Videre var det til dels fantastisk god sang, fine "bilder" og selvsagt eksepsjonelt flotte rekvisitter... Enig med avisenes dom, de triller seksere og femmere. Innen musikal-sjangeren er dette en skikkelig helstøpt fulltreffer. Hadde det ikke vært for min dundrende migrene hadde vi sikkert blitt lengre på festen også.

Selvsagt litt skuffet over at ingen aviser har snakket om de FANTASTISK fine smykkene, og den nyyyydelige kjolen på porselensdukken som var på scenen i hele ett sekund. (Det er visst aldri noen som får med seg de beste detaljene.)

Jeg tror de fleste jenter syns det er herlig artig å få lov å pynte seg til sånt som gallafester. Jeg syns det er et evig mareritt. Hva skal man ha på seg, og kommer man til å føle seg fin når alt kommer til alt? Jeg er en sånn jente som er vant til å sjaue, gå i praktiske klær, ha maling oppover albuene, møkkete negler og alltid løpe rundt mer dårlig tid. Jeg er alltid litt varm og stresset når jeg har fått på meg finklærene også, håret blir bustete på ett to tre, og jeg har glemt å vaske bort malingsflekken på kinnet oppdager jeg sånn langt utpå kvelden når jeg kommer på å kikke i et speil. Derfor er sånt et mareritt syns jeg.

Men i går følte jeg meg helt ok. Vi hadde god nok tid, jeg slapp å løpe, og jeg gikk ikke rundt å følte meg som et takras blant en haug med perfekt styla jenter. Hipp hurra for det!

Erik var som alltid stilig. Med hatt og det hele.