En zebra med halen i sky

Photos: via Desire to Inspire

Hadde jeg tilfeldigvis vært en suksessfull hollywoodregissør som Roland Emmerich ville jeg også hatt en zebra over peisen, hodegjerde til sengen laget av en flyvinge og paven under trappen...! Helt klart. Interiører preget av stil med humor er de beste!

Jeg vet at fotballen er rund

Har funnet meg en fotball-hustru som jeg digger. Hun skriver kronikker i det svenske Aftonbladet, og er til tider hysterisk morsom. Dagens om "Ekteskap til alle og skilsmisse til alle" er en av favorittene. Les den her.

Fashion Show Gone Wrong!

Se her! En ganske så annerledes, men effektfull reklame som omhandler mulige konsekvenser av en litt for heftig omgang med alkohol. Jeg likte den!

Wang veske

Denne vesken Hobo bag fra Alexander Wang er helt perfekt i høst! I love it, og hadde jeg hatt tusener på tusener av kroner å bruke på vesker så hadde jeg sikkert kjøpt meg en. Hvis ikke jeg heller hadde gitt pengene til en veldedig organisajon og heller nøyd meg med en fin men noe billigere variant fra vår egen veskebutikk. Noe jeg har gjort. (Ikke satt tusener på tusener på konto til veldedig organisasjon, men funnet meg en fin-fin høstveske fra egen butikk.)

Trykk på bildet over for å se hele Alexander Wang sin høst/vinter 08 kolleksjon. Veldig mye fin inspirasjon for høsten! Hobo bagen er med også, 4:28 ut i filmen.

Marie Antoinette-hår

Photo via: Design to Inspire

Sjekk ut bildene fra denne fantastiske frisørsalongen inspirert av Marie Antoinette. Designet av Scott Weston. Hvem kunne ikke tenke seg og sitte der og bli fin på håret og spise rosa muffins? Nå tror jeg nesten jeg skal se filmen.

Pillepopperen

I dag har min høgt uppskattade arbeidsgiver bestemt at det er lov å ligge på sofaen et par timer og spise piller, drikke te og synes synd på seg selv. Etter at denne avgjørelsen ble tatt ble min arbeidsgiver enda mer populær i min magiske verden. Blærekatarr for n'te gang dette året. Auuu! Ja ja. Heldigvis, eller uheldigvis om man vil så har jeg skapet fullt av antibiotika for å kurere denne kjedelige tilstanden. Siden jeg er en av dem som får det i tide og utide. 

Mandager er studiefri og i dag også jobbfri, så den meget populære, om jeg må få si det selv, arbeidsgiveren min er i dag meg selv. 

Det var meningen at jeg skulle fortsette på rydde-vaske-fikse prosjektet vi har hatt i denne heimen her i helgen. Men først altså litt av det gode sofalivet. I alle fall til pillene kicker inn og jeg føler meg bedre. 

Följ min blogg med bloggkoll

Ro

Til slutt en skjønnlitterær tekst fra skriveverkstedet den første uken. Jeg forstår godt om dere ikke gidder å lese alle disse lange tekstene. Men nå er det i alle fall mulig om dere vil. Og kanskje kommer blogglysten tilbake etterhver så det blir noen nye innlegg her.

Luften er mild og varm og omslutter meg. Himmelen er i ferd med å bli rød for senere å skulle bli sort. Vi sitter i en hvit gammel Toyota som skrangler av gårde på jordveien. Jeg har armen hengende ut av vinduet for bedre å kjenne landskapet vi humper gjennom. Håret kiler meg i ansiktet og jeg drar det til siden. Fingeren som har berørt huden er blitt rød av veistøvet som har lagt seg over hele meg. Men særlig på den løse armen og i ansiktet som jeg hele tiden har hatt halvvegs ut av bilvinduet. Vi passerer tre damer på sykkel. Bagasjebrettet er fullt av ved. Høye stabler. På alle tre syklene. De sykler rolig men jevnt på syklene sine som helt sikkert er uten gir.

Jeg snur meg og ler mot den andre passasjeren. Han smiler tilbake.

Utenfor er endeløse rismarker. En okse står og roper sin vrede ut mot himmelen. Vi passerer noen hus. Bygget av tre eller bambus og plassert på påler. Utenfor dem står trekjerrer, sykler og en sjelden gang en lastebil eller et eller annet vrak av en bil. Så godt som alltid en utendørs grue. I det fjerne hører jeg trommer og messing fra et tempel.

Flyet vi kom med må ha vært en tidsmaskin. Det tok oss fra travle gater, mengder av folk, plastik, biler, teknologi og på to timer har vi endt opp hundre år tilbake i tid.
Himmelen har blitt rødere og rødere mens vi har kjørt og nå er det som om en diger blodappelsin har revnet over lerretet vi har forran oss. I det samme ser vi templene. De tusen år gamle steintemplene.

Det er som om øyeblikket står stille. Bilen suser av gårde på humpete vei, men likevel har øyeblikket stoppet opp.

Verden er så nydelig. Akkurat her. Nettop nå. Så fullt av ro.

Filmanmeldelse

Her er også filmanmeldelsen jeg skrev:

Taxi Driver, USA (1976)
Regi: Martin Scorsese, USA, 1976. Produsent: Julia Phillips / Michael Phillips Manus: Paul Schrader. Foto: Michael Chapman. Musikk: Bernard Herrmann. Medv: Robert De Niro, Jodie Foster, Cybill Shepherd, Harvey Keitel m.fl.

Martin Scorseses film Taxi Driver fra 1976 var tidsaktuell på flere måter da den kom ut. For det første hentet Scorsese inn et stjernelag av unge ferske skuespillere med Robert De Niro, Jodie Foster, Cybill Shepherd og Harvey Keitel. Alle er skuespillere som i ettertid skulle få en lang og betydningsfull karriere i amerikansk film. Tematikken for filmen var også særdeles viktig i sin tid, og dessverre kan vi oppleve den som like aktuell i dag. Det dystre musikksporet komponert av Bernard Herrmann er med og underbygger den tungsindige stemningen. Dette gjelder også de scenografiske virkemidlene med nedslitte leiligheter, forsøplede gater og mørke scener i gråskalaen. Storbyen New York fungerer både som motspiller og bakteppe. Filmen spiller på et stort følelsesregister med frustrasjon som hovedtema.

Hovedpersonen Travis fremstilles glitrende av Robert De Niro. Han står for en av filmhistoriens store klassiske scener med ”You talkin’ to me?”- sekvensen. Travis har vært i Vietnam, og er nå på jakt etter noe meningsfylt å fylle tiden med. Han sliter med å tilpasse seg, får ikke sove om nettene og overlever på piller. Nattskiftet på taxisentralen blir en midlertidig redning. Han kjører hvem som helst, hvor som helst. Dermed får han storbyens underverden midt i trynet, med kriminelle, horer, utro ektefeller og politikere. Han tørker blod og sæd av setene i bilen etter hvert skift og føler mer og mer avmakt mot verden der ute. Så en dag oppdager han en ukjent kvinne i hvit, uskyldsren kjole. Han ser henne som en engel som kan redde ham fra fornedrelse. Engelen er Betsy, spilt av Cybill Shephered, en karrierekvinne som jobber som politisk aktivist. Travis ber henne med seg ut. Når han tar henne med i en luguber pornokino tar det hele imidlertid brått slutt, og han er stilt overfor nok et nederlag.

Herfra går det i bratt nedoverbakke. Han bestemmer seg for å ta affære med all dritten rundt seg. Går til anskaffelse av store mengder våpen og starter et strengt treningsregime. Samtidig fortsetter han å kjøre taxi. Slik treffer han også Iris som er barneprostituert. Iris var Jodie Foster sin debut. Bare 14 år gammel gjorde hun denne sterke rolletolkningen som hun ble belønnet med en Oscarnominasjon for. Travis gjør nå Iris til sitt prosjekt og bestemmer seg for å redde henne. Få henne vekk fra byen og livet med halliken Sport. Karakteren Sport spilles svært overbevisende av Harvey Keitel. Gjennom hele filmen kjenner vi på følelsen av at Travis går rundt som en udetonert bombe. Man utvikler sterk medfølelse for denne mannen samtidig som det er vanskelig å forstå hvordan han kan reagere på en så sprø måte som han gjør. Filmen er intelligent i sin tolkning av menneskers følelsesverden. Den handler om antihelten som drømmer om å bli helt. Et enkelt menneske som drømmer om å bety noe i andres liv. En vanlig mann som gjør jobben sin og pliktskyldig skriver hjem til foreldrene. Problematikken rundt soldater som har vært i krigen for å kommer hjem og slite med å finne seg til rette i en normal verden og ikke få tilstrekkelig kyndig hjelp er sentral, og kommer godt frem. Det er ingen heseblesende action film, men derimot en film som dveler ved spenningen. Drar det ut og lar seeren bli like redd for Travis sin personlige skjebne som menneskene han kan komme til å ramme med sin galskap. Fordi vi har rukket å bli litt glad i ham.
Filmen ble nominert til fire Oscar men fikk ingen. Det var kanskje ufortjent når vi tenker på den klassikerstatusen den har oppnådd. Dette er absolutt en film som er verdt å se både en og to ganger. Selv i dag så mange år etter utgivelsen. Scorsese og De Niro: Yes, you are talkin’ to me!

Skoleoppgave

I mangel på blogginspirasjon deler jeg noen av oppgavene jeg har skrevet på skolen med dere. Denne var obligatorisk og skulle leveres i går kveld.

Raftostiftelsen setter dagsorden

Fra utdelings seremonien i 2007 da prisen gikk til the National Campaign on Dalit Human Rights Foto: Sean Murray

Torsdag denne uken kunngjøres hvem som blir tildelt årets Raftopris. Hvem som får den kan ha stor betydning for de neste årenes internasjonale oppmerksomhet.

En relativt liten bergensk stiftelse har klart det å påvirke verdens politiske dagsorden. De øver inflytelse på den humaniære fokusen og oppnår tung internasjonal anerkjennelse. Dette ved å rette søkelyset mot relativt ukjente problemstillinger vedrørende menneskerettigheter.
Raftostiftelsen ble grunnlagt i 1986 til minne om professor Thorolf Rafto som var en aktiv forkjemper for humanitære rettigheter. Året etter delte de ut den første Raftoprisen, som siden har vært en årlig begivenhet. På torsdag kunngjøres hvem som blir årets prisvinner. Selvsagt skjer dette i Bergen, nærmere bestemt på på Raftohuset.
Hele fire ganger har en vinner av Raftoprisen senere fått tildelt Nobels Fredspris. Dette viser hvor stor betydning prisen har.

Kortene tett til brystet
John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International Norge sier Raftoprisen skiller seg fra Nobels Fredspris ved at man leter etter menneskerettighetsforkjempere på grasrotnivå i motsetning til Nobelkomiteen som gjerne velger en mer profilert aktør.
Han ønsker derimot ikke å spekulere i hvem som får tildelingen i år. Det samme gjelder andre politikere eller samfunnsvitere vi har snakket med. Alle uttrykker derimot at det er stor spenning knyttet til torsdagens kunngjøring. De understreker også betydningen av den. Egenæs sier det slik: -Det ligger en form for beskyttelse i det å oppnå økt internasjonal oppmerksomhet om mottakerne og deres sak. Økt internasjonalt søkelys kan bidra til at prisvinnerne kan holde fram med sitt arbeid uten at deres lands myndigheter blander seg inn for mye. Derfor er Raftoprisen viktig.
Tidligere års tildelinger har gått til de tre kontinentene Europa, Asia og Afrika. Prisen har aldri gått til noen gruppering eller enkeltperson fra det amerikanske kontinentet. Kan det tenkes at 2008 blir første gangen prisen går den veien? Foreløpig holdes kortene tett til brystet hos kommiteen, men på torsdag klokken ti legges de på bordet. I mellomtiden kan man spekulere fritt om man ønsker.

Oppdatering: Prisen gikk i år til Kongo.

Yack

Har lite blogginspirasjon for tiden. Har vurdert å legge ned hele skiten. Men tror ikke jeg gjør det altså. Må bare finne tilbake til inspirasjonen.

Fornøyd høstnyter!

Fant endelig den ultimate Cardigan for vinteren! På Voice of Europe, Nesttun. Bare 399,- for 80 % lammeull. Hah! Den er sååååå varm og god. Kommer til å bli favoritten fremover kjenner jeg. Måtte bare kjøpe den selv om bankkontoen skriker av nåde mens jeg venter på studielånet.

Sjalet er tradisjonelt Khmer-skjerf fra Kambodsja og jeg har sett de har kommet litt i butikker her nå også. Jeg kjøpte med meg hjem en stor bunke i alle mulige farger. Alle er smårutete. Elsker dem.

Strømpixen sendte aller skjønneste Karianne til meg hele veien fra Australien. Sett på det. Nå er det høst, og jeg skal bruke den masse.

Skinnjakke: HM Sjal: Khmer/Kambodia Cardigan: Voice of Europe Kjole: HM Underskjørt: Fretex Strømpix: Gave Strømper: HM Støvletter: Ukjent merke Veske: Bjørn Borg

Dagens ord

Art by: Audrey Kawasaki

Tragedien i verden er ikke grusomheten fra de onde menneskene, men stillheten og likegyldigheten fra de gode. -Martin Luther King

Søt som deg

Foto: Privat

Bare en reklamepenn for noen. For meg en liten dose hverdagspoesi.

Gode venner er det mest verdifulle man kan eie

Foto: Privat

I kveld har jeg besøkt Hege. Drukket te, skvaldret og tatt en tur opp i åsen for å se det superfine nye huset deres. Jeg burde tatt bilder av den fantastiske utsikten over hele Bergen, men det glemte jeg midt i omvisningen. Et utrolig spennende oppussingsprosjekt! Skjønne Hege gav meg en liten overraskelsesgave for en tid tilbake. Endelig husket jeg å legge inn bilde. Det er de turkise øredobbene på nederste bilde. Gleder meg til å bruke de!

Aren't you woman enough to understand that?

Jeg har aldri blitt noen svoren Sex og singelliv/Sex and the City tilhenger. Jeg løp aldri mann av huse for å få sett filmen på premieren. Faktisk løp jeg aldri mann av huse for å se den på kino i det hele tatt, og nå er den tatt av plakaten. Så jeg er en av de få jentene som aldri fikk sett den.

I sted kom jeg plutselig til å tenke på nabofruene fra da jeg var liten. De som absolutt måtte se hver eneste episode av Tornefuglene, Dynastiet og Falcon Crest og som gjorde de så godt de kunne for å se ut som Dynastiet-Crystal. Jeg fikk et sånt indre bilde av disse husmødrene, og plutselig så ble jeg enda litt gladere for at jeg ikke er en av dem som er SATC-avhengig!

Now if you'll excuse me, I have a husband to meet up with. A plane to catch and a home to get back to. What are your plans? Then again, who gives a damn?

Tiden vil vise...

Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har nå tatt denne testen to ganger, og selv om jeg svarte litt forskjellig fikk jeg ikke opp at jeg burde bli journalist som et alternativ noen av gangene. Selv om jeg vet det finnes som et svaralternativ i testen. Krise! Kanskje jeg bare bør slutte på skolen med en gang? Før det er forsent.

Jeg kunne derimot helt trygt gå for en preste-utdanning, eventuelt direktør, politiker, musiker eller hjemmeværende hustru. Nå er jo ikke jeg religiøs da, så prest er utelukket. Har heller ikke lyst å bruke tiden min i politiske dueller, da jeg bare ville ende opp med å dø ung av hjerteatakk i sinne og vrede. Jeg kan heller ikke spille noen instrumenter annet enn do-re-mi på blokkfløyte. Dermed sitter jeg igjen med hjemmeværende hustru eller direktør. Tja. 

Noe annet testen lærte meg er at jeg trenger ikke lenger kalle meg et rotehode fordi jeg tendenserer til alltid å være litt sent ute. Derimot skal jeg fra nå av bruke det mye mer positive uttrykket tidsoptimist. Der har du meg. 

(Okei, så må jeg vel inrømme at der var en del flere alternativer og at tross alt var skribent ett av de. Jeg får vel regne det som godt nok.)

Siste kapittel om gardindramatikken

Har jo ikke fortalt hvordan det gikk med gardinene. Jeg ble faktisk ferdig i god tid, selv om jeg i tillegg ble sendt ut på handleoppdrag for interiørdesigneren. Jeg fikk levert i god tid og hjalp ham å henge opp der malingen var tørr så vi kom til. Da jeg gikk derfra klokken 23.00 drev de fremdeles og tapetserte den siste veggen. Elektrikeren stod og ventet på å få henge opp en ovn så snart tapeten var hengt opp. Overalt gikk folk og skrudde på noe, saget noe eller hamret på noe. Innimellom folk gikk kameramannen. Ikke ett møbel var kommet inn i huset, og det var mye verktøy som skulle ryddes ut. Familien var ventet hjem klokken 24.00.Om de klarte det? Jeg vet ikke! Har ikke snakket med noen av dem etterpå. Håper det. De virket jo veldig erfarne, så det gikk sikkert bra, vi får alle vente og se når det kommer på TV2. (Jeg skal prøve å føle litt med og i en lyd her om når det sendes.)

You talkin' to me?

Til frokost i dag fikk vi servert "Taxi Driver" av læreren på skolen. Nå har vi langfri. Senere skal det skrives filmanmeldelse. Kan virkelig trives med dette skolelivet altså!

Those were the days my friend....

Når vi først er i mimrehjørnet så kjører vi på med litt mer 80-tall:
Seilersko. Haugevis med brevvenner, jo flere jo bedre. Man brukte ikke lue. Pusur skoledagbok. Poco Loco. We are the World og Live Aid, man skulle redde verden ved å syne til den. Bankbok. 

Mobiltelefonen var på størrelse med en symaskin og hadde bærerem. Bare veldig viktige eller rike mennesker eide en. Kinamat var det mest eksotiske vi kunne tenke oss. I tillegg til Pizza. BALL genser. Hvite gummistøvler med nedbrett, gjerne skriblet på med blå kulepenn. De kuleste hadde Bobbysocks-solbrillene. Med "persienneglass". Bugg.

Halv Sju var det kuleste programmet som fantes og Kroppen med Trond Viggo var det mest vågale man hadde sett på tv. Ti i skuddet ble spilt inn på kassett og var stort sett den eneste musikken vi hadde.

Selvlysende binders var heite. Walkman. Turkis eller rosa skailommebok med 300 passbilder i. Tynt lærbelte i livet og nedrulla sokker. Steinvaska bukser, helst Levis 501, med påsydde lapper, en stripe sydd inn i siden og (selvlysende) binders i bretten....

Glenn Medeiros, Nik Kershaw, Duran Duran, Jason Donovan, Limahl, Europe, Bon Jovi, The Monroes, Jahn Teigen og Anita Skorgan, Creation og Aha....

Mohairgensere strikket sammen i en miks av alle pastellfarger. Turkise trekanter av plast i ørene. Bennetton. Starlet og Romantikk, Topp, Det Nye, Hjerterevyen og Sølvpilen. Pønkere var helt supercrazy! Folk som hadde vært så langt avgårde som til London hadde kanskje tilogmed sett noen ekte pønkere! Wow!

Forelska i lærer’n. Wake me up before you go go. Busnell. Svart skinnbukse og indianerstøveletter med frynser. Dynastiet. Neverending Story, Gosthbusters, Tilbake til fremtiden, Karatie Kid. Vi var helt flekkete i ansiktet av kastanjevann og stinket "Date". Smalt skinnslips. Vi måtte vente til klokken 17.00 for å ringe venner. ”Kontakt telefonen". Stratos og Hobby som kostet 1 krone..

Fame, Flashdans, dansefilmer. Filmreplikkene: "Jeg fikser det ikke Pelle" og "Nobody puts Baby in a corner.

Ladyfix hårskum. Folk gikk på aerobic med stringtruse utenpå gymdrakten og syntes det var helt naturlig. "Jeg skriver ut en sjekk" var en helt vanlig replikk. Storskjorte. Packman og Donkey Kong. Morten Harket-skinnreimer rundt håndleddet. Movieboks! Vi gikk på breakdancekurs og drev med moonwalk. Maskinskriving i valgfag var it. Ørevarmere. Sakkosekk og ikke minst vannseng. Verdens mest behagelige seng! (Hvor ble den av?)

Krølltang. Flaggermusgensere. Slowdans til Lady in Red (Chris De Burgh), Heaven (Bryan Adams) og Power of Love (Jennifer Rush), ooohhh, det fikk oss til å sveve på en rosa sky leeenge... For en tid!! Og stakkars de som aldri fikk oppleve det!!!

Cruel 80ies style

En del motebloggere gleder seg over at Bananarama stilen fra den allermest gøysige delen av 80-tallet er tilbake. Jeg nøyer meg med å mimre om de lykkelige årene med høyt kreppet hår med filler og sløyfer i. Digre dressjakker med gigantiske skulderputer, pastell, neonfarger og rutemønster lag på lag så øyet blir stort og tørt. Stonewash, tennissokker og "sykkelsko" i hele regnbuens farger. Lilla leppestift og grøn kajal. Morsomt at noe av det er tilbake. Men det holder med litt av det for min del. Hele pakken føler jeg at jeg gjorde meg ferdig med sånn ca.... på 80tallet en gang.
Trykk på bildet for å digge og mimre litt sammen med meg.

Så hatten passer

Fra Bik Bok sin stylebook

Inspirasjon

Hårfint skal det være

Photo: from ehow.com

Jeg har bestilt time hos frisør til mandag. Så nå funderer jeg... Det eneste jeg har bestemt meg for er at jeg skal klippe og farge det.

Hvilken farge? Tenker kanskje litt rød-orangeaktig? Så lurer jeg på om jeg skal beholde sideskillen som har vokst ut de siste månedene, eller klippe lugg igjen. Dessuten lurer jeg på om jeg skal fortsette å ha håret oppklippet, eller heller gå over til mer rett avklippet bak. (Lengden skal beholdes.) Og sist, men ikke minst: Permanent? Hva tror dere? Gå for en 80-talls med sideskill, permanent og høyt hår??

Magi i mørket

Denne filmen har jeg lyst å se. En magisk sommer. Bare tittelen er nydelig i seg selv. Lenge siden jeg har sittet i kinomørket med popcorn og en fin film. Noen som vil ta meg med?

Ønsket?

Angelina Jolie er ute med ny film -"Wanted" som får usannsynlig dårlige kritikker. Har sett terningkast helt nede på 1! Men at damen er pen å se til er vel udiskutablet.

Firkanta øyne og febersvette

Når man blir syk skal det liksom skje sånn: Man føler seg litt dårlig, så blir man mer syk, så begynner man å bli frisk, og vips, man er helt fin igjen.

Det skal derimot ikke være sånn: Man blir litt syk i halsen, neste dag har vondt i halsen blitt erstattet av hoste, og snørra renner. Så blir man sakte men sikkert kanskje litt bedre. Tror man. Så plutselig, nesten to uker senere blir man veldig dårlig igjen og må krype opp i sengen full i feber. Sånn skal det ikke være! Likevel har jeg lagt strak ut her i to dager nå.

Da er det jammen bra det er mye god tv å slå ihjel tiden med!

I går såg jeg Stealing Beauty med nydelige Liv Tyler i hovedrollen på svensk tv4. Filmen bestod av utrolig flotte bilder som forteller en fin historie ved hjelp av fantastisk scenografi i en italiensk olivengård, flott musikk og var en temmelig halv-erotisk film. (Må innrømme det passer litt dårlig med erotisk film når man bader i feber-svette, men likevel, det var en nydelig film, verdt å se absolutt!)

På kvelden var det herlige Himmelblå på nrk, og mer enn det orket jeg igrunnen ikke i går. Resten av dagen sov jeg. I dag er jeg hakket bedre, og dagens tv-program ser slik ut:

1900-1930 Studio 5 FEM
1930-1955 Puls NRK
20.00-2130 71 grader nord TVNORGE
2130-2220 Elskerinner NRK
Reflektor: Skål, Odda! eller Sex og singelliv eller Politiagentene
2330-0020 Anna Pihl TV2

Oppdatering: Nei nei nei, jeg har oppdaget at den perfekte tv-kvelden jeg hadde linet opp ikke blir fullt så perfekt. For det jeg skal se på Studio 5 begynner kl 21.30 og varer til 22.00 (Det som var nå klokken 19.00 var bare en kavalkade fra vårens programmer.) Det vil altså si at jeg går glipp av halvparten av Elskerinner på NRK. Å huff å huff!

Fort som lynet

Skal begynne på de siste sømmene på den siste gardinen nå. For kun få timer siden fikk jeg vite at familien kommer hjem i kveld! Ikke i morgen tidlig som eg hadde fått beskjed om sist... Kenneth (interiørdesigneren) hadde trodd vi kunne jobbe hele natten,men dengang ei. Så nå er det bare å frese ferdig de siste sømmene, løpe ut dørene med gardinene, og hjelpe Kenneth med å få dem hengt opp. Heia oss!! I elleve-tolv tiden en gang skal de visst komme hjem, spennende. 

Så nå hiver jeg meg rundt igjen! 

(De ser forresten bra ut!!)

I'll show you love

Photo: steinunn.com

Et ord: Love love love! Ok, det ble vel tre... Design fra den islandske designeren med det herlige navnet Steinunn. De fantastisk råe bildene er tatt av Mary Ellen Mark. Jeg gjentar: Love love love love love!! (Tog du an?)

Svett!

Ill.foto: www.northeaststage.com

Jeg har sydd hele fire ultra-skeive gardiner i hele mitt liv. (De var til første Varg Veum filmen, og på film kan vi heldigvis trikse og mikse og juksa litt, så det gikk bra selv om de var skeivere enn folk på Plata...) 

Nå sitter jeg her og skal sy SJU lengder gardiner i et sinnsykt fint og dyrt stoff. De skal være klare innen i morgen kveld. De er nemlig til et tv-program og skal filmes fredags morgen. De må være beine og fine, kantet, med rynkebånd og et mønster som stemmer overens hele veien nede. De er en del av et oppussingsprogram så de skal frem i rampelyset, filmes og komme på tv, men viktigst av alt er at de som bor i hjemmet de skal inn i må like dem! De skal jo kanskje ha dem i ti år forksempel?

Svett. Det er bare forbokstaven. Jeg tror kanskje ikke jeg er helt frisk noen ganger når det går opp for meg hvilke jobber jeg tar på meg. Men det er ingen vei tilbake. Så nå begir jeg meg hen i gardinenes verden i et døgn. Et døgns gardin-hi... Ses på andre siden!

Följ min blogg med bloggkoll

Hi hi, dette kan bli morsomt.

Lys i tunellen

Mhy pendant lamp by Norway Says

Design by Hung-Ming Chen

designtorget.se

Scheisse by Northern Lighting

Moo by Northern Lighting

Loveisa designtorget.se

Et nydelig forbilde

Bessie Coleman

Jeg har fått meg en heltinne. En dame som beviser at man kan få til det man vil om man bare vil det nok. På tross av både rase- og kjønnsdiskriminering ble Bessie Coleman verdens første kvinne med afrikansk opprinnelse som fikk pilot-papirer 15 Juni 1921. Hun måtte seile den lange veien fra USA til Frankrike for å få gjennomført drømmen sin. Senere ble hun også fallskjermhopper. Desverre fikk hun ikke fly mer enn 5 år før hun døde da hun ble kastet ut av flyet hun satt i under en treningsflygning. Tragisk slutt, men likevel; Førr ei dame!

Kurere høstforkjølelse

Dette drømmer jeg om å gjøre nå. Siden jeg ikke har noe badekar blir det en varm kopp te med honning i isteden. Det får duge det.

Det er så lenge siden jeg lastet ned bildet at jeg desverre har glemt hvor det kommer fra.

Revival of the C-blokk band

C-blokk bandet var en serie som gikk på Halvsju. Den handlet om noen folk i en forstadsblokk som hadde et band. Det ble gitt ut LP og kassett fra serien. Jeg hadde kassetten. Favorittlåten var den som het "Tissa i en sko".  Kjersti og meg vant klassens grand prix med den låten. Kassetten forsvant. Noen "lånte" den og den kom aldri tilbake. Det var et hardt slag, men det viste seg etterhvert at livet gikk videre likevel.

Mer enn fett nok

Foto: nrk.no

I dag har jeg forelsket meg. I NRK sin nye serie Himmelblå. Fikk ikke sett den i går, så det ble nett-tv i dag. Har allerede lyst å se episodene på nytt. Jobbet med Line Verndal for noen år siden, hun er så søt. Dette blir høstens serie for min del! Ellers har jeg laget lammekjøttkaker med masse hvitløk og rosmarin i, poteter, gulerøter og rosenkål til. Nå skal det vaskes klær. Senere er det 71 grader nord.

Krydret søndag

Foto: krydder.org

I går var jeg på Voss. Der fikk jeg servert grillmat med fantastisk gode saltpoteter til. Ellers ble jeg tisset på av en liten kar som digger Bob Marley og smukk.

Moteskolens hårda bud

Jeg kan ikke bidra med mange hotte fashiontips, men et par-tre leveregler har jeg da oppi ermet. En av dem har jeg oppdaget at jeg brøt i helgen.

1. Man skal aldri gå med prislapper på klærene.

2. Dette gjelder OGSÅ selv om de er klistret under skoen. Man skal aldri gå med prislapper punktum. (Dette budet oppdaget jeg altså at jeg hadde brutt på lørdag, fy skamme seg!!)

3. Man skal aldri vifte med vaskelappen til sin neste. Nå du har kjøpt nytt tøy så kan du klippe den ut. Truselapper som stikker ut av buksen, vaskelappen i bikinien som stikker ut i sideflesket, vaskelappen i nakken, de er alle like grufullt stygge. Klipp dem av og få dem bort! Du kan jo vaske tøy uten dem...

Har du derimot større behov for å gå husmorskolen enn moteskolen, så finner du råd om alt fra hvordan vaske tøy og fjerne flekker til hvordan stryke skjorter og knyte slips her.

Hadde jeg bare hatt en pelshatt

Photo: Face Hunter

HA ha ha! Snakk om hatt, og om å være kvinne for sin hatt..! Overskriften på innlegget hos Ansiktsjegeren er mad models. Say no more.

Monday monday

...so good to me! Studiedag. Hver mandag! Drikker te. Prøver å kurere forkjølelsen en gang for alle. Har en skoleoppgave som ligger og lurer i bakhodet: Skal dikte opp en person til morgendagens skrivekurs. Da skal vi også lage et plot. Vanskelig dette når man aldri har drømt om å bli forfatter... Hei du min hovedperson, hvem er du? Jeg får prøve å invitere på te. Kanskje den dukker opp da.

Torsdagens konsert

Jeg fant Ingrid og Thomas. Hege som skulle stå like ved dem såg jeg ikke. Sånn kan det gå når man er en av 16000 tilskuere. Da er det ikke alltid at man finner hverdandre. Jeg fikk ikke solgt Glenn sin billett nummer to, så helt på slutten av konserten da det nærmet seg ekstranumrene var Erik ferdig med fallskjermkurset han var instruktør på. Da svippet han innom og fikk med seg de siste, og beste låtene. Konserten var temmelig bra den!

Mitt liv som hund

Her er dukken jeg sydde kjole til. Den jeg nevnte i innlegget under her. Dette er en rekvisitørs hverdag. Kjolen hun hadde var ikke bra nok, noen måtte sy ny kjole. Det ble meg. Uten mønster, bare med en passelig bra tegning som utgangspunkt. Et par tre banneord ble det nok undervegs. Den lille dukken var på scenen ca 3 sekunder. So much for so little. Men det er ofte sånn med teater og denslags at dersom detaljene er helt feil, så legger du merke til dem, hvis derimot alle detaljene er helt perfekte så ser du dem nesten ikke, men de er likevel med å løfte helheten. Derfor må man faktisk noen ganger bruke flere timer på noe som bare skal være med noen få sekunder.

060908

Koste oss veldig på premieren. Vi satt ikke like langt framme som Linn (som hadde fått plass på første rad, og som var utrolig flott premierepyntet på Carrie Bradshawaktig vis) men vi hadde likevel gode plasser og jeg var lykkelig for å få gratis billetter, gratis program og vi fikk til og med plass på A-kjendis premieren, ikke B-kjendis festen dagen før.

Det var masse utrolig fine kostymer, perfekt enkel men effektfull scenografi med høydepunktet som var broen som ble senket ned til gulvet, og gulvet som ble forvandlet til en elv. Helt magisk! Videre var det til dels fantastisk god sang, fine "bilder" og selvsagt eksepsjonelt flotte rekvisitter... Enig med avisenes dom, de triller seksere og femmere. Innen musikal-sjangeren er dette en skikkelig helstøpt fulltreffer. Hadde det ikke vært for min dundrende migrene hadde vi sikkert blitt lengre på festen også.

Selvsagt litt skuffet over at ingen aviser har snakket om de FANTASTISK fine smykkene, og den nyyyydelige kjolen på porselensdukken som var på scenen i hele ett sekund. (Det er visst aldri noen som får med seg de beste detaljene.)

Jeg tror de fleste jenter syns det er herlig artig å få lov å pynte seg til sånt som gallafester. Jeg syns det er et evig mareritt. Hva skal man ha på seg, og kommer man til å føle seg fin når alt kommer til alt? Jeg er en sånn jente som er vant til å sjaue, gå i praktiske klær, ha maling oppover albuene, møkkete negler og alltid løpe rundt mer dårlig tid. Jeg er alltid litt varm og stresset når jeg har fått på meg finklærene også, håret blir bustete på ett to tre, og jeg har glemt å vaske bort malingsflekken på kinnet oppdager jeg sånn langt utpå kvelden når jeg kommer på å kikke i et speil. Derfor er sånt et mareritt syns jeg.

Men i går følte jeg meg helt ok. Vi hadde god nok tid, jeg slapp å løpe, og jeg gikk ikke rundt å følte meg som et takras blant en haug med perfekt styla jenter. Hipp hurra for det!

Erik var som alltid stilig. Med hatt og det hele.