Telefontull

I dag har jeg brukt altfor mye tid på å stå i kø på telefonen. Lånekassen fortalte meg to ganger at de hadde altfor lang kø, så jeg måtte ringe tilbake senere. Selvfølgelig måtte jeg gjennom fem minutter med all slags informasjon før de kom så langt at de gadd fortelle meg at det ikke var vits i å henge i røret, for jeg fikk uansett ikke snakke med noen. tredje gangen gikk det bedre... Du er nummer 29 i køen...! Det er en forventet ventetid på 16 minutter. Heldigvis gikk køen deres tre ganger så rakst som forventet og jeg kom frem til slutt og fikk vite at de ikke kunne svare meg på det jeg lurte mest på. Typisk!

Så har jeg brukt resten av dagen på å snakke med onecall og trykke meg ihjel på telefonen etter deres heller svake henvisninger for å prøve å finne ut hvorfor MMS meldinger ikke kommer frem til meg. Utenom hvis jeg prøver å sende til meg selv da, men hallo, hvor intressant er det liksom på en skala fra en til ti å sende bilder til seg selv... Jeg vil ha de som andre sender meg!!!

Og bare gudene vet om det er annet jeg går glipp av. Om det er SMS'er som ikke kommer frem eller om folk ikke får tak i meg når de prøver å ringe.

Nå er jeg sur og lei og snylte forkjøla. Nå skifter jeg telefonselskap. Eller så kaster jeg telefonen og går over til gode gamle morse- og røyksignaler!

Over-og-ut.