Et forbannet forskrudd rettsvern for jenter!

DETTE GJØR MEG SÅ FORBANNA. Hva betyr det da? At 30 flasker sprit er verdt mer enn jenters frihet? Den dommen setter jammen meg ting i perspektiv!

Jeg har noen ganger fortalt kompiser av meg om hvordan jeg tenker gjennom hvilken rute jeg går hjem hvis jeg har vært ute sent på natten. At jeg følger med på hvem som går i nærheten av meg og hvordan de oppfører seg. Jeg har opplevd å bli utskjelt og trakkasert av en dritafull fyr på vei hjem slik at jeg gikk med nøkkelen klar i hånden og sprang det siste stykket hjem, låste meg inn så fort jeg kunne, stod lenge innenfor døren med hamrende hjerte og var livredd for at han kom etter meg. Men han skulle bare rope litt etter meg. Være voldelig og agressiv, sparke ned ting og be meg dra til helvete. Fordi jeg på en pen måte hadde sagt at jeg ikke var interessert i å prate med han da han (en helt fremmed person) plutselig ble veldig pågående da jeg -edru og på veg hjem fra kveldsskiftet, tilfeldigvis ble stående og vente ved samme fotgjengerovergang som han.

Noen syns kanskje det var en relativt uskyldig historie. Det syns ikke jeg! Ingen har noensinne rett til å behandle meg på den måten bare fordi jeg er kvinne! Han skremte meg veldig. Jeg glemmer det nok aldri aldri!!

De fleste jenter jeg har snakket med har som meg -ikke en, men mange lignende historier. Opplevelser som preger oss i ettertid og som får oss til å planlegge alskens daglidagse ting med hensyn til dette. I forhold til hvor man tryggest beveger seg og hva man gjør for å unngå å bli forulempet igjen.
Likevel så opplever vi det stadig vekk. Å plutselig bli overrasket av en fremmed hånd på puppen. Noen grove ord fra en fremmed mann på offentlig sted midt på lyse dagen og med folk rundt deg som ikke sier noen ting (på Posten foreksempel som jeg opplevde). Noen som blotter seg for deg når du er ute på løpetur. Eller andre fryktelig ubehagelige situasjoner. Situasjoner som gjør at man blir enda mer usikker og forsiktig.

Man trenger ikke ha blitt voldtatt for å være engstelig. Man behøver bare vite at det finnes folk som plutselig helt uventet kan finne på å krenke deg på det groveste og gjøre livet ditt ubehagelig.

Det må være en menneskerett å slippe å være konstant engstelig! Jeg vil ikke være redd, og jeg vil at alle andre jenter også skal slippe det. Å gå rundt å engste seg unødig.
De kameratene mine jeg har fortalt dette til blir helt måløs. De klarer ikke sette seg inn i det. At dersom man går alene i parken for å ligge og lese på et pledd så setter man seg ikke bare ned hvor som helst. Men man tenker hvor er jeg tryggest. Menn tenker ikke slik. De slipper det.
Men de tvinger oss til å gjøre det. Og det er tydleigvis greit det da. At vi skal være redde for å få uvedkommede inn i solariumet når vi soler oss foreksempel. Det gjør ingen ting det. Er det liksom greit det at noen menn er fullstendig innkompetente gjøker som ikke eier sosial intelligens? Skal vi syns synd på dem da liksom? Det er bare den stakkars voksne mannen som har gjort et misforstått og stakkarslig forsøk på å flørte eller å komme i kontakt med den unge jenten...
Men hva med de tredve spritflaskene da? KANSKJE HAN TRODDE HAN HADDE FÅTT DEM!!? Det var ingen som tenkte på det kanskje??
Fy f!! Jeg blir så sint at jeg kunne sprekke!!