Rockabilly og filmrekvisitører

I dag ble jeg litt rockabilly inspirert etter å ha lest et bloginnlegg hos Vintage Darling. Så da lette jeg frem noen inspirasjons collager eller moodboards som jeg laget da vi skulle dresse (betyr å innrede/style med møbler og rekvisita) et hjem til noen scener i Varg Veum-filmen Falne Engler (som går på kino nå).

Det var sent en kveld etter en lang arbeidsdag. Jeg hadde vært hjemme og fått slengt i meg litt middag, laget av min bedre halvdel, og kjørt ut igjen til huset hvor vi i to dager hadde jobbet med å innrede en koselig leilighet i tråd med de anvisninger regissør, fotograf og produksjonsdesigneren tidligere hadde gitt oss. Nå skulle jeg møte regissøren, etter at han var ferdig med dagens opptak et helt annet sted, slik at han kunne komme med kommentarer dersom han hadde det. Så skulle vi da ta oss av de siste detaljene neste dag før opptak.

De karakterene som bor i leiligheten skal nå være temmelig rockabilly i stilen i følge regissøren. Ganske mye mer enn det vi noensinne har fått fortalt tidligere. Hvilket var null og niks. Vi trodde vi var ferdig dresset, og skulle videre til neste sted neste dag. Men plutselig kom han med informasjon vi aldri hadde fått før. (Et typisk resultat av litt for mange ledd med sterke personlige meninger som spriker i forhold til hverandre. Folk som ikke helt "snakker samme språk" og kommunikasjon som svikter under vekten av dette. Ikke bare regissørens feil med andre ord.) Så nå hadde vi liten tid. Vi skulle forandre et sukkersøtt hjem i rosa og pudderfarger preget av hjemmekos og hygge til å bli et kult hjem for en rocka liten familie.

Det var sent, nærmet seg farlig natten, vi var slitne, og tiden pustet oss i nakken mer enn vi hadde trodd den gjorde.

Neste dag skulle vi i tillegg gjennom alt dette; Tømme et sted hvor de var ferdig å filme, levere tilbake rekvisitter vi hadde lånt og nå var ferdig med, skaffe flere rekvisitter som skulle brukes flere dager frem tid samt følge opp det som skjedde på settet den dagen dersom det kom uforutsette ting som måtte skaffes. (Noe det nesten alltid gjør.) Dere forstår kanskje at vi hadde arbeid til langt oppover ørene. Bare det å ringe 20 telefoner for å finne ut hvem som kanskje har akkurat den stolen vi er på jakt etter, for så å kjøre og hente den, og få den inn på lager, det tar tid. Hver enkle lille ting krever sitt, og vi har tusenvis av ting å skaffe og holde kontroll på. Alt vi låner skal selvsagt også leveres tilbake i samme stand vi fikk det i. Man kan derfor ikke bare hive tingene inn i bilen og rase videre til neste oppgave. Ting tar tid, men tid har vi aldri nok av . Da gjelder det å holde tungen rett i munnen og humøret oppe.

Så for å snu den matte følelsen vi satt der med, ville jeg prøve å inspirere de to rekvisitørene og meg selv til å hente frem litt iver og glede; til å finne de tingene som skulle til for å få frem denne rette stemningen før de skulle starte opptak der neste dag. Vel hjemme om natten smallt jeg sammen disse da. Da jeg dro på jobb i åttetiden neste morgen var jeg glad for det. De hjalp oss til å komme i helt den rette stemningen, og vi kunne lett fokusere på de rette stedene som ville kunne bidra med det stashet vi trengte for å løse problemet. Resultatet ble kjempebra!

Nå kan jo dere også få glede av dem.

Vi du bli mer inspirert kan du sjekke ut bloggen til denne detaljfriken av en kul rockabillydame. Eller sjekk ut nettbutikken Babygirl boutique.

Jeg har til og med lagt til litt musikk på deezer radioen som skal passe til innlegget. Chris Isaak sin Wicked Game på grunn av steel-string gitalyden (jeg tror i alle fall det er det den lyden er...) som gjør den litt rockabilly tross alt, og Johnny Cash sin I Walk the Line siden man liksom ikke kommer utenom Cash i denne sammenhengen.

Håper dere liker det! Ha en fin kveld.